SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Hyllestad:

Bitter strid om Rysjedalsvika

Naust og kai i Rysjedalsvika i 1960 - seks år før ferjeleiet vart opna. (Foto © Fylkesarkivet)
Naust og kai i Rysjedalsvika i 1960 - seks år før ferjeleiet vart opna. (Foto © Fylkesarkivet)
Kaia og ferjeleiet i Rysjedalsvika vart opna i 1966 etter langvarig og bitter strid.

Publisert 06.02.2002 11:50. Oppdatert 08.04.2002 09:16.
Kommunane Fjaler og Hyllestad ynskte betre samband til Bergen, og i 1961 søkte dei om å få Rysjedalsvika inn på rutekartet til Fylkesbaatane.

Kravet om ei ferje i ytre Sognefjorden vart styrkt av at det kom veg langs Dalsfjorden frå Osen til Dale i 1958, og det vart bygd veg fram til Rutledal på sørsida av Sognefjorden. Samstundes vart det aktuelt å kople Solund inn på rutenettet med ferjeleie i Krakhella.

Fylkesbaatane ville ikkje

Olav Bruknapp. (©Fylkesarkivet)
Men styret i Fylkesbatane gjekk imot prosjektet i Rysjedalsvika. Dette vekte harme, og folk lokalt tok styringa: Dampskipsekspeditør Carl Wolff bygde eit stort kaianlegg med ferjelem, og dei to kommunane Hyllestad og Fjaler ytte tilskot og garanterte for investeringa på 620 000 kroner. Ordførar Olav Bruknapp spela ei sentral rolle for å få planen realisert.

Hamneanlegget i Rysjedalsvika vart opna i 1965 – utan at fylkesbaatdirektør Otto Røsberg var til stades! Sjølv om kaia låg der, nekta styret i Fylkesbaatane framleis å starte ruter dit.

Departementet skar i gjennom

Striden om rutestopp gjekk heilt til departementet, og styret for Fylkesbaatane måtte bøye seg. Eit halvt år etter kaiopninga vart Rysjedalsvika teken med som stoppestad for snøggruta på Sogn med busskorrespondanse til Dale. 400 frammøte feira sigeren over det mektige fylkesbaatstyre med salutt og fyrverkeri då "Sognefjord" la til kai!

Ekspressbåtane har hatt stopp i Rysjedalsvika sidan rutene starta i 1971.

Ferjesamband til Solund

Ferjesamband frå Rysjedalsvika til Krakhella i Solund vart opna i 1972. Vegvesenet og lokale krefter arbeidde først for at ferjeleiet skulle byggjast i Lifjorden lengre vest, men tapte mot Rysjedalsvika.

Den første planen om ferjesamband mellom Hyllstad og Solund var å starta ferje frå Laberg ved Skifjorden og til Leknessund i Nordre Solund – derfrå veg gjennom Solund
til ny ferje Steinsund-Nåra og til Kalgraff i Ytre Solund.

Ferjesambandet Rysjedalsvika-Rutledal

vart opna i 1975.

MEIR OM HYLLESTAD 
Hyllestad kommune

 
Aviser og media i Hyllestad
Historia i Hyllestad
Industri og næring i Hyllestad
Kjende personar i Hyllestad
Kommunehistoria i Hyllestad
Krigshistoria i Hyllestad
Kraftforsyninga i Hyllestad
Kyrkjer i Hyllestad
Samferdsle i Hyllestad
Skular i Hyllestad

 
Lyd frå Hyllestad
Video frå Hyllestad
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no