SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Flora:

Fjordane Politikammer

Politivakta ved Fjordane politikammer i 2001. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Politivakta ved Fjordane politikammer i 2001. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Fjordane Politikammer skipa 1898 med Bertel A. Andenæs som første politimeister. Han var den første bondeguten i Fjordane som tok juridisk embetseksamen.

Publisert 11.02.2002 12:16. Oppdatert 20.03.2007 13:52.

Politimeistrar i Fjordane:

Bjørn Valvik.
Bertel A. Andenæs 1898-1921
Ivar Lind 1921-1940
Kr. F. Grøn 1940-1946
Mikael Klavenes Stavnum 1946-1954
Oddvin Sindre 1954-1964
Gunnar Eide 1964-1970
Egil Breen 1970-1977
Julius Fure (konstituert) 1977-1978
Thorbjørn Sandkleven 1978-1986
Svein Opsahl 1986-1995
Bjørn Valvik 1995-2002

Frå og med 2002 heiter det Sogn og Fjordane politidistrikt:
Kjell Ese 2002-2006
Johan Brekke 2007-

Sogn og Fjordane politidistrikt

Kjell Ese.
I 2001 vedtok Stortinget ei stor omorganisering av polititenesta i distrikta. Etter hard tevling mellom alternativa Sogndal og Florø, vann Florø lokaliseringskampen om politikammeret for Sogn og Fjordane, sjølv om regjeringa hadde gått inn for Sogndal.
Begge dei to politimeistrane søkte, og politimeister i Sogn, Kjell Ese, fekk stillinga som politimeister i Sogn og Fjordane.
Felles politidistrikt: Sogn og Fjordane politidistrikt vart gjennomført frå årsskiftet 2001/2002.

Magistrat og byvektar

Frå byskipinga i 1860 vart ordensmakta i byen forvalta av ein magistrat. Dette var eit statleg embete innført i 1661 og avvikla i 1922. Magistraten fyllte alle funksjonane som seinare vart overtekne av kommunale rådmenn, lensmann og byfogd (dommarar).
Florø fekk eigen byvektar i 1875 som heldt vakt i gatene om natta og syrgde for ro og orden. I Sogn og Fjordane var det elles berre Vikøyri (sjå: Bygdevektaren i Vik) som hadde slik vektar. Første politibetjenten fekk byen i 1899. Flora lensmannskontor vart slege saman med Fjordane politikammer i 1996.

Første gatelyset i fylket

Ei av oppgåvene som bystyret påla magistraten i 1874, var å få montert det første gatelyset i fylket: Ein lampe ved ”Florø bro”. ”Lykten holdes tendt hver Aften naar der intet Maaneskin er, fra det bliver mørkt og til Vækteren gaar fra sin Post for Natten”. I 1877 vart gatelyset i Florø by fordobla, då det kom opp ei lykt ”paa Anne Helmers Hus”, og året etter endå ei lykt på huset til advokat Livius Smitt. Året etter kom det endå to lykter til, og desse oljefyrte lyktene måtte bygata greie seg med dei neste 30 åra.


Sogn og Fjordane politidistrikt held til på politistasjonen i Florø i det som før var Fjordane politikammer. (Foto: Arild Nybø, NRK)


MEIR OM FLORA 
Flora kommune

 
Aviser og media i Flora
Historia i Flora
Industri og næring i Flora
Kjende personar i Flora
Kommunehistoria i Flora
Krigshistoria i Flora
Kyrkjer i Flora
Samferdsle i Flora
Skular i Flora
Verd å sjå i Flora

 
Lyd frå Flora
Video frå Flora
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no