SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Flora - godset på Svanøy:

Ny stordomstid under futane Nagel

Hovudbygningen på Svanøy. (Foto: Thomas Hellum, NRK)
Hovudbygningen på Svanøy. (Foto: Thomas Hellum, NRK)
Då Morten de Svanenhielm døydde i 1749, selde enka Cecilia Kristine den adelege setegarden på Svanøy og fem underliggande gardar til kammerråd og fut i Sunnfjord og Nordfjord Hans Thiis Nagel.

Publisert 12.02.2002 14:24. Oppdatert 19.02.2002 13:13.
Møblement i hovedbygningen. (Foto: Thomas Hellum, NRK)
Nagel var utnemnd til fut i 1731 og budde på futegarden på Fure (sjå "Historia i Fjaler"). Då han kjøpte Svanøy flytta han dit, og la grunnen for ei ny stordomstid på øya. Nagel bygde ei mengd nye hus på gardstunet, og han hadde både båthus, sjøhus og jekter. Hovudbygningen vart mykje utvida og fekk staseleg innreiing. På garden heldt han 12 tenarar.

Nagel eigde ei mengd kyrkjer i distriktet og kjøpte og slo under seg over 100 gardar i Sunnfjord og Nordfjord. Mange av desse gjekk som medgifte etterkvart som han gifte bort døtrene sine. For Hans Thiis Nagels døtre var ettertrakta koner for rikfolk: Margrethe gifta seg med kaptein Fredrik von Storm på storgarden Osen gard i Gaular, Anne Laurentse med den rike kjøpmannen Peder Pederson Tonning i Stryn, og Ingeborg Catrine med sorenskrivar Hans Arentz i Dale, mannen som skreiv "Søndfjords Beskrivelse" i 1785. Sjølv var Thiis Nagel gift med Kristine Margrethe Worm, som var dottera til Jens Worm - sjef ved Årdal kopargruver.

Svanøy-futane døyr ut

For å sikre arvefylgja i futeembetet, syrgde Hans Thiis Nagel tidleg for å få "påsett" sonen Jens Worm Nagel som "adjungered Foged". Faren bygde også eit herskapeleg hus for sonen, det som seinare vart flytta til Bruland i Førde og vart Futegarden Bruland. Jens gifta seg i 1777 med Christiane Margrethe Heiberg. Dei vart barnlause, og då Jens døydde i 1788, gifta enkja seg oppatt med kjøpmann Hermann Dietrich Janson og flytta med han til Bergen.

Dei to selde Svanøy Hovudgard til haugianaren Ole Torgeirsson Helling i 1804. Men dermed var ikkje Nagel-slekta si tid på Svanøy omme, for kring 1830 gifta eit oldebarn av Hans Thiis Nagel, Lovisa Rennord frå Osen gard seg med Ole Torgeirsson sin son Christopher Svanøe.

Men futetida var over ned Jens Worm Nagel: I 1789 flytta den nye futen Nikolai Lambrecht til Bruland i Førde, og reiv og flytta "futegardshuset" frå Svanøy til Bruland. På Futegarden Bruland budde futane til embetet vart nedlagd i 1898.

Neste side:
· Haugianarane på Svanøy
Førre side:
· Tysk eventyrar og Bergens-kremmarar tek over
Hovedside:
· Svanøy-godset


MEIR OM FLORA 
Flora kommune

 
Aviser og media i Flora
Historia i Flora
Industri og næring i Flora
Kjende personar i Flora
Kommunehistoria i Flora
Krigshistoria i Flora
Kyrkjer i Flora
Samferdsle i Flora
Skular i Flora
Verd å sjå i Flora

 
Lyd frå Flora
Video frå Flora
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no