Ruta sørfrå kom med robåt over Jølstravatnet til Skei (sjå "
Den Trondhjemske Postvei i Jølster"), derifrå til Førde ved Breimsvatnet, med robåt til Re, og vidare over Utvikfjellet til Utvik, der skyssen over fjorden gjekk til Faleide (sjå "
Samferdsle i Stryn"). På Rebakken var det skysskifte og gjestgiveri, seinare to hotell, som ei tid hadde kvar sin dampbåt i tevling om dei reisande på Breimsvatnet.
I 1829 tok folk i Gloppen opp spørsmålet om omlegging av postvegen. Dei ville ha veg gjennom Våtedalen til avløysing for båt på Breimsvatnet. Dessutan veg frå Re til Sandane, derfrå til Vereide og over til Ryssfjøra, ved hovudløpet av Nordfjord. I Ryssfjøra kom postopneri i 1871. Herifrå vart posten skyssa i to retningar: Vestover til Hunvik for vidare transport over Hunvikskaret til Løkja i Eid. Derifrå over Bjørkedalen til Volda (sjå "
Samferdsle i Eid"), og austover vart den rodd til Utvik (sjå "
Samferdsle i Stryn"). Vegvedlikehaldet vart i gamle dagar organisert som pliktarbeid, der folk frå bygder vide omkring hadde ansvaret for vedlikehaldet på faste roder (vegstrekningar). Rodene var merkte med rodesteinar. Dei som ikkje møtte, vart straffa med harde pengebøter.