SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Stryn:

Nordfjord og Sunnmøre Billag L/L

Interkommunalt eigd ruteselskap, vart grunnlagt i 1914, eitt år etter at Fjordenes Automobilselskap, forløparen til Firda Billag vart skipa.

Publisert 25.02.2002 14:18. Oppdatert 26.04.2006 09:33.

Det var reiselivsfolk i indre Nordfjord og i Sunnylven på Sunnmøre som gjorde opptaket til selskapet for å frakte turistar mellom Indre Nordfjord og Sunnmøre: Hotelleigarane Markus Loen i Loen, Sivert W. Yri i Olden, Christen Stadem i Sunnylven saman med postmeister Schmidt på Nordfjordeid og sokneprest Anton Schønning Johnsen i Hornindal baud inn til skipingsmøtet i Hornindal den 8. februar 1914.

Peter Tenden

Fleire om beinet

Men billaget var ikkje åleine om marknaden den første tida. På same vis som på turistrutene i Lærdal og Vadheim – Sandane, var det fleire lokale rutebilselskap som ville forsyne seg av den lønsame turisttrafikken: På Sunnmørs-sida hadde ”Nordangsdalen Auto” starta trafikk med to sjuseters bilar Øye – Hellesylt. I Stryn hadde hotelleigar Peter Tenden saman med andre skipa Stryns Auto med bil, og på Nordfjordeid var ”Eids Auto ” og ”Eids Billag” under skiping.
Fylkesmann Ingolf Christensen mislikte at fleire små ruteselskap skulle konkurrere på same vegstrekningane, og oppmoda difor nordfjordingane om å samle seg om eitt selskap. Krinsen kring Stryn Auto var først motvillige til samanslåinga, men gjekk etter ei tid inn i det interkommunale Nordfjord og Sunnmøre Billag. Det same skjedde etter ei tid på Sunnmørs-sida, og selskapet fekk rutekonsesjonar på heile rutenettet i midtre og indre Nordfjord og Sunnylven og Norangsdalen på Sunnmøre.

Hovudkontor i Stryn

Billaget har sidan starten hatt hovudkontor i Stryn, først med garasje og verkstad på Visnes i 1919, men flytta i 1936 til nytt administrasjonsbygg og verkstad på Tonning. Tidleg på 1960-talet bygde selskap stor rutebilstasjon med servicehall på Nordfjordeid, og hadde elles fleire garasjeanlegg i dei fleste kommunane i rutedistriktet.

Eigen bussfabrikk

Ingeniøren John Frøysa vart tilsett som driftsingeniør i Nordfjord og Sunnmøre Billag i 1942. Under leiing av Frøysa starta billaget bygging av eigne bussar i 1945. Fram til 1967 bygde billaget i alt 44 bussar. I tillegg bygde verkstaden m.a. tilhengarar og lastebilskåp, ein ambulanse og ein gravferdsbil.
Sandane Karosserifabrikk (sjå artikkelen Bussfabrikken på Sandane) starta i 1954, og hadde ein sterk støttespelar i disponent Rolv Henden i Firda Billag.
Tidleg på 1960-talet utvikla det seg til ein kappestrid om DU-midlar mellom bussfabrikkane på Sandane og i Stryn. Det enda med at bussfabrikken i Stryn vart skild ut som eige selskap under namnet Vest-Karosseri, skipa i 1965.

Vestgods

I 1969 overtok Nordfjord og Sunnmøre Billag heile trailerflåten til transportfirmaet Arne Nesdal i Stryn og skipa ”Vestgods”, som m.a. skulle tevle om fisketransporten frå Måløy. Vestgods vart i 1972 ein integrert del av Linjegods-systemet.

Fylkesbaatane overtok

Nordfjord og Sunnmøre Billag fekk økonomiske problem på slutten 1980-talet. Fylkesbaatane kom då inn og overtok alle aksjane i selskapet. Fylkesbaatane overtok i år 2000 også som eigar i Ottadalen Billag. Både Ottadalen Billag og Nordfjord og Sunnmøre Billag gjekk inn i det nyskipa Fjord1-konsernet då Fylkesbaatane og Møre og Romsdal Fylkesbaatar slo seg saman i 2002. I 2005 vart Nordfjord og Sunnmøre Billag og Ottadalen Billag slegne saman til Fjord 1 Nordfjord – Ottadalen.

I 2004 hadde selskapet 107 millionar kroner i omsetning i Nordfjord og 60 millionar kroner i Ottadalen. Selskapet hadde 137 tilsette i Nordfjord og 91 i Ottadalen.

Sjå elles under ”samferdsle” og ”historie” – turistnæringa.


Neste side:
· Krig og nedgangstider i turismen
Førre side:
· Flytande hotell og Strynefjellsveg
Hovedside:
· Milepælar i turistnæringa


MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no