SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gloppen:

Overnattingsverksemder i Gloppen

Gloppen hotell på Sandane - tidlegare Sivertsens hotell. (Foto: Randi Indrebø, NRK)
Gloppen hotell på Sandane - tidlegare Sivertsens hotell. (Foto: Randi Indrebø, NRK)

Publisert 27.02.2002 11:49. Oppdatert 19.10.2006 19:55.

Sivertsens Hotell på Sandane

- seinare Gloppen Turisthotell og Gloppen hotell.

Gordon Hotell

Gordon Gjestetun. (Foto: A. Nybø, NRK)
på Reed vart bygd 1882 av Elias Reed. Dette var eit framhald av det første hotell ”Victory” på Rebakken, bygd av broren Lars Reed i 1880. Hotellet har vore drive av same slekta sidan, og heiter no Gordon Gjestetun. Ei tid dreiv hotellet også passasjerbåten ”Gordon” på Breimsvatnet.

Hotell Victoria

vart bygd på Rebakken ca. 1885 av Jacob Neumann Hammer frå Utvik. Han kom i sterk konkurranse med nabohotellet ”Hotell Gordon”, og dei to hotella dreiv konkurrerande skyssbåtar på Breimsvatnet. Hammer bygde også hotell på Skei i Jølster – ca. 1 km. sør for sentrum. Dette vart seinare selt og flytta som tilbygg til familien Skrede sitt Skei Hotell. Hammer gav etter få år også opp hotelldrifta på Rebakken. Hotellbygningen vart i 1899 kjøpt av Arne Myklebust og flytta til Sandane, der det no står i Øyravegen 7.

Hotel Germania

- seinare Hotell Egge.

Hotel Gloppen

bygd ca. 1890 av Marie J. Dombestein, som også dreiv bakeri. Ho gjekk konkurs i 1893, og Rasmus Rygg overtok, deretter broren Kristian. Hotellet med det karakteristiske tårnet vart brannskadd og rive på 1970-talet. På tomta reiste Gjensidige Sogn og Fjordane forretningsbygg i 1977.

Bondeheimen

Det som seinare vart Bondeheimen kafé og pensjonat på Sandane vart starta av Lars K. Klakegg i 1905. Han leigde tidlegare Gloppen og Bredheims Handelslag sine lokale. Dottera Karoline Litlerè utvida drifta med overnatting under namnet Bondeheimen. I 1984 vart eigedomen seld til bokhandlar Eikenæs.

Straume Hotell

i Hyen vart bygd av gardbrukar Abel Torleivson Straume kring 1910. Han heitte før han gifta seg til Straume-garden Abel Torleivsson Indre Røed, og kom frå Stårheim. Hotellet låg på garden og tente også som vanleg bustadhus. Her tok Abel Straume imot norske og utanlandske laksefiskarar. I bygslekontraktane med husmenn under garden hadde Abel fått med at husmenn ikkje kunne gå eigaren av hovudbruket i næringa ved å ta inn losjerande.

Sandane hotell - tidlegare Firdaheimen. (Foto: NRK)

Firdaheimen

- pensjonat på Sandane grunnlagt 1927 av Ludvig Gåsemyr. Vart drive av same slekta fram til Indremisjonen tok over i 1964. Etter fleire eigarskifte heiter verksemda Sandane hotell AS.

Gjesteheimen

på Byrkjelo, vart starta av Torolv Hjelle i 1933.

Nesholmen leirstad KFUK-KFUM

ved Storfjorden i vestre Hyen vart bygd av Norges Kristelege Ungdomsforbund i 1949, etter opptakt frå Anders Hjorteset. Først eigd av Nordfjord krins, men frå 1969 vart Sunnfjord krins medeigar.

Byrkjelo Camping

vart starta like før 1950 Anders Bjørkelo, og var såleis ein av dei første campingplassane i fylket. Svigerdottera Petra Hole overtok i 1960 og bygde i alt 10 campinghytter dei neste åra. I 1990 overtok sonen Anders Bjørkelo jr. I 2006 har campingplassen 10 hytter og 60 oppstillingsplassar for campi9ngvogner. På friarealet er det m.a. bygd symjebasseng.

Frøystad Pensjonat

på Breim, grunnlagt 1953 av Karl Frøystad. Pensjonatet hadde 30 gjesterom. Etter at det vart lagt ned som pensjonat, vart det ei tid nytta som asylmottak.

Hyen Turistsenter

1974, sjå Forretningsfamilien Rønnekleiv, 1919.

Gloppen hotell

- sjå Sivertsens Hotell på Sandane.

Columbus Turistsenter

1992, sjå Forretningsfamilien Rønnekleiv.

Vesla Kalhovd

starta i 1997 gardsturisme på garden sin i Kandalen ved Breimsvatnet.

Hyen Fjordsenter

sjå Forretningsfamilien Rønnekleiv, 1919.

MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no