På Ryggøyra står eit gamalt steinkors på ein haug som tidlegare kan ha vore ein gravhaug. Korset er eit såkalla ”kelterkors”, og kan vere reist på haugen alt før Noreg vart kristna kring 1000-talet.
Bygdesenter
Ryggøyra utvikla seg kring år 1900 til å bli bygdesenteret på Sørstranda: Dette hadde samanheng med at dampskipsekspedisjonen kom i 1888. I 1889 fekk staden postopneri. Det var lenge det nest største postdistriktet i Gloppen, med over 500 menneske. Før kaia kom i 1920, nytta ein såkalla ”storebåt” ut til dampen. Ekspedisjonen vart lagt ned i 1972. På Ryggøyra vart det bygd både ungdomshus, losjehus og bedehus.
Næringsliv
Det etablerte seg fleire handelsmenn: Den første som kom var Johan Lothe kring 1900. ”Lossbutikken” tok imot smør, og ikkje minst mykje blåbær, som vart sendt vidare til Bergen og England . På same vis som i Markane og Hornindal (sjå
Stryn kommune og "
Bærplukking i Hornindal"), var plukking av villbær ei viktig attåtinntekt for gardbrukarane frå kring 1900 og fram til 1960-talet. Butikken vart driven til 1974. Dette var siste butikken på Sørstranda.
I 1904 kom ”Knute-Ola”-butikken, som dreiv til 1945. Alf og Bjarne Rygg, som hadde starta Gloppen Kloggfabrikk på Ryggøyra i 1932, tok ei tid over og dreiv butikken til 1964. Kloggfabrikken gjekk til slutten av 1950-talet, og sidan dreiv Rygg-brørne med leigesaging.
Buss og drosje
Johan Rygg dreiv i mange år eigne bussruter på Sørstranda. Han hadde også drosje. Firda Billag overtok dei to bussane og rutedrifta i 1972.
Fiskeoppdrett
I 1985 bygde Rødeggen Settefisk stort smoltoppdrett ved Ryggelva, som renn ut på Ryggøyra. Anlegget er no eigd av Hyen Laks.