Vete på Hatløyna
Under den store nordiske krig i 1707 vart det reist ein vete på Hatløyna. Denne gjekk inn i det militære varslingssystemet langs norskekysten. Øya vert til vanleg kalla Sakrisøyna etter gjestgjevaren i Korssund (sjå
Fjaler kommune), Sakarias Mikalson Beck, som på 1600-talet eigde øya og nytta den til beite.
Ekserserplass i Leirvik
Frå tidleg 1700-tal var det ekserserplass på Utstillingsplassen ved Bøaelva i Leirvik (sjå
Offisersgarden i Leirvik). Den meste kjende offisersfamilien var Holck-slekta, som kom til Leirvik i 1745, der Ole von Holck kjøpte gard. Fleire av Holck-ane var kommandantar for Vestre Ytre Sognske Kompani. Også andre gardar kring Leirvik vart kjøpte av offiserar som tenestegjorde der.
600 tyske soldatar
Under andre verdskrig bygde tyskarane i 1941 ein leir for eit infanterikompani i Hyllestad og ved Løland bru. Ortskommandandanten hadde kvarter i Hyllestad. I 1943 vart det bygd leirar i Leirvik og på Eide ved Sørefjorden. Den siste leiren var utstyrt med "Schärenschnellboote" – skjærgardsbåtar. Elles var det innkvartert soldatar i svært mange bustadhus i heile kommunen.
Den tyske aktiviteten i Hyllestad nådde høgdepunktet i 1943, då det var stasjonert 600 soldatar i Hyllestad.
Brakkeleirar
Totalt bygde tyskarane kring 100 brakker og småhus i kommunen. Etter krigen vart brakker på Myrgjerdet m.a. nytta til møbelfabrikk, kommunale kontor og brannstasjon. Andre brakker i kommunen vart selde – m.a. 21 til Finnmark. Tre ungdomslag i kommunen fekk overta brakker til ungdomshus. Ei brakke frå Løland vart nytta til skulehus i Sørefjorden, ei anna til bustadhus i Leirvik. Den siste brakka vart riven på 1990-talet.
Lensmannen vart avsett
Lensmann Kaare Brevik vart avsett av tyskarane i 1943 og erstatta av ein meir venlegsinna, som vart fjerna ved freden i 1945.
Under aksjonen mot
Bjørn West vart det m.a. sett inn soldatar stasjonerte i Hyllestad (sjå og under
Harald Risnes).
Adolf Hitler (1889-1945) vitja aldri Noreg offisielt, men den 12. april 1934 vitja han Sogn ombord i det tyske krigsskipet "Deutschland".
Nesje fort
Tidleg i andre verdskrig bygde tyskarane eit av dei største festningsverka på Vestlandskysten: Nesje fort, eller "Sognefjord", som tyskarane kalla det. Fortet ligg vest for Rysjedalsvika. Saman med dei store anlegga med torpedobatteri på Rutletangane på sørsida (sjå
Gulen kommune) skulle fortet vakte innløpet til Sognefjorden. Tyskarane hadde hastverk med å forsvare innløpet til Sognefjorden, for alt hausten 1940 vart tre kanonar frå det norske panserskipet "Tordenskjold" rigga til på Nesje. "Tordenskjold" var bygd i 1897, og det gamle skipet låg i opplag ved marinebasen i Horten då tyskarane invaderte Norge. Dei gamle kanonane vart skifta ut med nye i 1943. I 1941 bygde tyskarane ut fleire kanonstillingar, fjellanlegg og brakkeleiarar på Nesje og hadde kring 216 offiserar og soldatar stasjonerte der.
Folka på garden Nesje måtte flytte, og fekk ikkje kome tilbake før i 1945.
Eit minebelte sperra det meste av innløpet til Sognefjorden. Berre like oppunder land på nordsida var det mogeleg å passere. Passasjen vart strengt vakta frå fortet.
(Høyr radioreportasje øvst på sida.)
Skyteulukka 1941
I juni 1941 vart minst 13 tyske soldatar drepne ved ei skyteulukke under øving i ei av kanonstillingane på Nesje fort. Soldatane var urøynde. Truleg var ikkje kanonen skikkeleg stengd då den vart avfyrt, og ladninga eksploderte i kanonstillinga. Ei marmorstøtte til minne om dei omkomne står framleis på fortet, men nazisymbola på steinen er fjerna.
Ved ei øving i 1943 vart ein tysk soldat drepen då han gjekk inn i eit minefelt. To andre vart skadde.
Det norske kystartilleriet tok over Nesje fort i 1945. Dette var det einaste festningsanlegget i Sogn som det norske forsvaret ville bruke etter krigen. Fram til 1951 var det eit fullt oppsett kystbatteri, og frå 1952 låg det under HV 10, Fjordane Heimeverndistrikt. I 1958 vart kanonene fjerna, og sidan har Nesje berre vorte brukt som øvingsleir.
Brenning-mysteriet
|
Egil Ulateig skreiv bok om Brenning-mysteriet. |
I februar 1943 vart brørne Arthur og Hjalmar Brensdal frå garden Brensdal aust for Leirvik sporlaust borte. Med båten sin "Brenning" skulle dei skysse ein deserterande tysk soldat og ei gift norsk kvinne frå Korssund til ein ukjend stad i Førdefjorden.
Rømlingane dukka seinare opp i Sverige. Først i 1976 vart vraket av skyssbåten "Brenning" funnen ved Jøringbøfjellet i Førdefjorden. – Sjå meir:
”Brenning”-mysteriet og Brensdals-brørne.
Krigsfangar
Frå freden 8. mai til september vart fleire leirar i Hyllestad nytta for å huse omlag 500 krigsfangar frå dei tyske styrkane i Bergen. før dei vart sende tilbake til Tyskland.