SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gloppen:

Olav K. Henden

Olav K. Henden. (© Arne Henden)
Olav K. Henden. (© Arne Henden)
Olav Kristensson Henden (1898–1987) frå Sandane. Forretningsmann og sentral motstandsmann under 2. verdskrig (sjå lenger nede på sida). Bror til Rolv Henden.

Publisert 28.02.2002 11:17. Oppdatert 08.03.2002 14:34.
O.K. Henden var på 1960-1970-talet den sterkaste forkjemparen for nytt tverrsamband gjennom Sogn og Fjordane over Fjærland. Han gjekk inn for tunnel Skei-Fjærland, og
veg på austsida av Fjærlandsfjorden til Hella.

Verksemda Olav K. Henden

på Sandane vart grunnlagt i 1920 av Olav K. Henden. Starta 1920 sykkelreparasjon og børsemakarverkstad på Sandane, og ei av fylkets første bilforretningar i 1926 (Ford). Henden hadde også bensinstasjon og bilverkstad, og dreiv som drosjesjåfør og sjåførlærar. Frå 1945 importør og forhandlar av Volvo, etter å ha sagt opp Ford-agenturet.

Sportsforretninga vart sterkt utvida, og omfatta også elektriske artiklar og aut. radio- og TV-forhandlar. Sønene Kristen og Arne Henden tok i 1958 over, først med felles drift, frå 1968 ved at Kristen eigde sportsforretninga og Arne Volvo-agenturet, og bygde etterkvart opp Volvo-avdelingar i Førde og Sogndal, i tillegg til hovudavdelinga på Sandane. I 1981 flytta Hendens Bilforretning inn i nye lokale i Mona på Sandane. Firmaet gjekk konkurs i 1984 (sjå også Fjordfly).

Sportsforretninga til Henden-familien i Sandane sentrum vert framleis driven under firmanamnet O.K. Henden A/S.

Motstandsbrørne Henden

Olav K. Henden var saman med broren Rolv Henden i Førde nøkkelpersonar i motstandsrørsla i Fjordane under 2. verdskrig. Lenge etter krigen vart det kjent at dei var med i den topphemmelege etterretningsorganisasjonen XU.

O.K. Henden hadde vore med i kampane i Gudbrandsdalen og på Åndalsnes 1940, og organiserte den første Heimefront-gruppa i Gloppen i 1940. Fenrik Dagfinn Aardal frå Breim fekk i 1941 i oppdrag å organisere ein heimefrontstyrke på 50 mann i Gloppen og Breim. I 1944 vart Aardal arrestert, og O.K. Henden tok over leiinga av gruppa. Den siste krigsvinteren var Olav og Rolv sentrale i oppbygginga av Milorg i Sunnfjord. Men organisasjonen sprakk og Milorg i Sogn og Fjordane vart opprulla av Gestapo i Sogn og Fjordane (sjå "Opprullinga av Milorg"). Rolv kom seg i dekning, medan O.K. Henden vart arrestert på Sandane. Dette skjedde i forretninga hans. Han hadde skarpladd pistol i nærleiken og kunne forsvart seg, men let det vere: ”Eg kunne skote nazistane, men ei usynleg hand greip om armen min, og ei røyst sa at eg måtte la være. Dette berga nok både familien min og fleire med”, fortalde den truande mannen etter krigen. Henden vart hardt mishandla den tida han sat i fangenskap. Han sat i fangenskap til krigsslutt.

MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no