|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Gloppen: Landbruket i Gloppen | Fôrhaustar med landemerket Eggenipa i bakgrunnen. (Foto: NRK) |
Gloppen kommune er i dag den klårt største jordbrukskommunen i Sogn og Fjordane. Publisert 01.03.2002 09:09. Oppdatert 25.01.2007 15:10.LYD OG VIDEO
| Geit på beite i Gloppen. (Foto: NRK) |
I år 2000 leverte bøndene i Gloppen 14,6 millionar liter ku- og geitemjølk til Tine Meieriet Vest BA. Kommunen hadde då 235 mjølkeleverandørar. I 2004 står Gloppen for 14 prosent av den samla mjølkeproduksjonen i distriktet. Meieridistriktet femner om Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Til samanlikning, hadde den nest største mjølkekommunen, Stryn, i 2000 12,6 millionar liter og 212 mjølkebønder. Eit av dei første meieria i fylket vart starta på garden Myklebust i Breim i 1876 av Jakob J. Myklebust. Ein av dei første store fellesfjøsane i Sogn og Fjordane vart bygd på Bø i Breim i 1976. Fire gardbrukarar driv fjøsen, som huser 200 storfe og 40 sauer.
| Revegard. (Foto: Tor Sivertstøl, NRK) |
Innan pelsdyrnæringa er også Gloppen den suverent største oppdrettskommunen i fylket. I 1961 skipa oppdrettarane i Gloppen fôrkjøkkenet på Sandane, som no leverer pelsdyrfôr til størsteparten av Sogn og Fjordane.
Pionèr-forsøket på SætreI 1962 vart det første forsøket med inseminasjon på storfe utført av veterinær Bjørn Romundstad på garden til Leif Sætre i Breim. Romundstad inseminerte då fem NRF-kyr med djupfrosen sæd. Dette var starten på eit vellukka prøveprosjekt for NRF-rasen, og har danna mønster for bruk av kunstig befruktning kringom i verda.
| Jordbruket har forma dalen og fjellsidene på Breim. (Foto: Asle Veien, NRK) |
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|