SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gloppen:

Landbruket i Gloppen

Fôrhaustar med landemerket Eggenipa i bakgrunnen. (Foto: NRK)
Fôrhaustar med landemerket Eggenipa i bakgrunnen. (Foto: NRK)
Gloppen kommune er i dag den klårt største jordbrukskommunen i Sogn og Fjordane.

Publisert 01.03.2002 09:09. Oppdatert 25.01.2007 15:10.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Geit på beite i Gloppen. (Foto: NRK)
I år 2000 leverte bøndene i Gloppen 14,6 millionar liter ku- og geitemjølk til Tine Meieriet Vest BA. Kommunen hadde då 235 mjølkeleverandørar. I 2004 står Gloppen for 14 prosent av den samla mjølkeproduksjonen i distriktet. Meieridistriktet femner om Sogn og Fjordane og Sunnmøre. Til samanlikning, hadde den nest største mjølkekommunen, Stryn, i 2000 12,6 millionar liter og 212 mjølkebønder. Eit av dei første meieria i fylket vart starta på garden Myklebust i Breim i 1876 av Jakob J. Myklebust. Ein av dei første store fellesfjøsane i Sogn og Fjordane vart bygd på Bø i Breim i 1976. Fire gardbrukarar driv fjøsen, som huser 200 storfe og 40 sauer.

Revegard. (Foto: Tor Sivertstøl, NRK)
Innan pelsdyrnæringa er også Gloppen den suverent største oppdrettskommunen i fylket. I 1961 skipa oppdrettarane i Gloppen fôrkjøkkenet på Sandane, som no leverer pelsdyrfôr til størsteparten av Sogn og Fjordane.

ARTIKLAR:
· Utslåttane
· Lokale dyredokterar
· Preste-eple og fruktlager
· Landbruksindustri
· Meieristrid og bygdespenningar
· Norsk Fjordhestgard
. Strilar leigde lakseverpe


Pionèr-forsøket på Sætre

I 1962 vart det første forsøket med inseminasjon på storfe utført av veterinær Bjørn Romundstad på garden til Leif Sætre i Breim. Romundstad inseminerte då fem NRF-kyr med djupfrosen sæd. Dette var starten på eit vellukka prøveprosjekt for NRF-rasen, og har danna mønster for bruk av kunstig befruktning kringom i verda.
Jordbruket har forma dalen og fjellsidene på Breim. (Foto: Asle Veien, NRK)


MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no