SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gloppen:

Ulukker i Gloppen


Publisert 04.03.2002 10:58. Oppdatert 12.01.2007 09:35.

1755

I 1755 vart ei kvinne i Årvik drepen i eit snøskred som råka garden. 13 husdyr vart drepne.

1784

I 1784 vart ei kvinne frå Gjengedal drepen i eit snøskred på Holme i Hyen.

1825

I 1825 drukna fem menn frå Gloppen under torskefiske ved Vågsvåg.

I 1827

omkom ein gardbrukar og ein plassmann i Devik då ei stor vassdemme brotna og fløymde over garden.

1831

I 1831 drukna fem gutar og ungdommar; brørne Ingebrigt og Brynjel Kandal, Ola R. Ness, Lars Byrgesson Rygg og Ola Andersson Sårheim då dei gjekk gjennom isen på Breimsvatnet. To av dei var brør frå Kandal.

1841

I 1841 drukna klokkar Anders K. Mardal og svigerfaren ved Årdalsstranda i Breimsvatnet då dei var på veg heim til Førde etter å ha kravd inn kyrkjeskatten på Reed. Også pengane gjekk til botnar då robåten kvelva.

1916

Julaftan 1916 drukna sonen Jakob, far Anders og bestefar Jakob Myklebust då dei gjekk gjennom isen på Sandalsvatnet i Breim. Guten hadde gått gjennom isen under fiske, og far og bestefar gjorde det same då dei skulle berge guten.

1923

I 1923 omkom fire konfirmantar frå Sørstranda på Gloppefjorden på veg heim frå Vereide. To robåtar med ungdom var i fylgje, og den eine gjekk rundt i elveskavlen ved Ryggøyra.

1928 - 1970 - 1979

I 1928 vart garden Os i Ommedal, Hyen, øydelagt av ei stein- og jordskrede, og ei jente omkom. Eigarane flytta frå garden, men nye eigarar bygde i 1950 opp nytt tun på ein stad ein meinte trygg for ras. Men i 1970 og 1979 vart gardshusa på nytt øydelagde av ras. Etter det siste raset, er driftsbygningane bygde i ekstra solid betong.

1928

I 1928 omkom ein mann 25 år gamal mann frå Bogstad i Breim då han under jakt må ha falle og fått skotet i magen.

Andre juledag 1937

omkom far og ei dotter då dei gjekk gjennom isen på Storefjorden i vestre Hyen. Ei anna dotter vart berga.

1962

1962 drukna fire personar frå Hestenesøyra på Lotsfjorden då dei var på veg heim frå eit møte på Lote.

1979

I 1979 omkom fire personar frå Sunnmøre då bilen deira køyrde utfor riksvegen og hamna i Breimsvatnet aust for Almenning.

1979

Jula 1979 omkom tre born og bestemora under ein husbrann på Ravnestad på Sørstranda.

1991

I 1991 drukna to gutar, som var på leirskule, i Breimsvatnet då kanoen deira kvelva.

1992

I 1992 omkom to born då våningshuset på Sjurbruket på Austrheim brann ned.

2002

I mai 2002 omkom to røynde flygarar frå Gloppen då dei havarerte med eit sjølvbygd småfly like ved flyplassen på Anda.

MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no