|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kongevitjingar i Gloppen | Kongeleg følgje på Anda i 1993. Framme f.v.: Dronning Sonja, Prinsesse Märtha Louise og Kong Harald som får blomar. I bakgrunnen står m.a. ordførar Nils R. Sandal. (Foto: Aasulv C. Austad, NRK) |
Kong Olav den 5.gjesta som kronprins Sandane i 1933 saman med kronprinsesse Märtha i samband med ei rundreise i fylket: Stryn, Gloppen, Høyanger, Leikanger, Kaupanger, Lærdal. Han gjesta også Sandane i samband med 100-årsjubileet til Fylkesbaatane i 1958, og reiste gjennom kommunen i 1980 i samband med ei privat gjesting til Briksdalsbreen. Publisert 04.03.2002 12:08. Oppdatert 18.09.2006 15:27.Kong Harald den 5.vitja som kronprins Sandane i 1979 i samband med opninga av Nordfjordheimen. Han var då i fylgje med kronprinsesse Sonja, som planta eit tre ved heimen.
I samband med det norske kongeparet sitt sølvbryllaup i august 1993, kom dei kongelege til Anda flyplass med fly før dei reiste vidare med buss via Sandane og Byrkjelo til Briksdalen. Under ”The Silver Cruise”, vitja fylgjande monarkar Nordfjord: Kong Carl Gustaf av Sverige, dronning Margrethe II av Danmark, dronning Beatrix av Nederland, kong Juan Carlos av Spania, storhertug Jean av Luxembourg, og ekskong Konstantin av Hellas. Det britiske kongehus var representert ved prins Edvard. Både det norske kongeskipet ”Norge” og det danske ”Dannebrog” fylgde med på ”The Silver Cruise” til Nordfjord.
Kronprinsparet på besøkI september 2006 var kronprinsparet Haakon og Mette Marit på offisiell gjesting i seks kommunar i Sogn og Fjordane: Askvoll, Flora, Gloppen, Stryn, Hornindal og Eid.
| Frå besøket til kronprinsparet 6. september 2006. Foto: Øyvind Torvund, NRK |
Høyr kronprins Haakon på Sandane:
og frå pressekonferansen som avslutta besøket i Sogn og Fjordane:
Sjå bileta frå den kongelege vitjinga i Sogn og Fjordane:
LENKER
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|