SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Gloppen fødde år 1500-1700

Omtalene er ordna kronologisk etter fødselsår:

Publisert 04.03.2002 12:41. Oppdatert 12.03.2002 16:00.

Christen Søfrenson Wittrup


Anne Abelsdatter

(1582–1672) også kalla ”Blodbytta” - sjå under Christen Søfrenson Wittrup.

Jakob Nilson Seime

gardbrukar på Seime i Breim d. ca. 1686. Under ei åstadsak om beiterettar vart Seime så arg at han slo lagrettemann Jonas Næss ihjel med ei ølkanne. Jakob rømde, og levde som fredlaus.

Berent Jonson Balchen

fødd i Bergen ca. 1610, var gjestgjevar i Korsvika på Vereide. Under ei byferd i 1660 vart det knivslagsmål mellom Berent og stesonen Absalon Olson Vereide. I basketaket vart lyset sløkt, og Berent stakk då kniven i sin eigen son Abel, slik at han døydde. Retten frikjende faren fordi det var vådeverk.

Peder Jensson Vik

(d. 1626) som var brukar på Tystad ved Vereide 1602-1625, kom frå borgarætta på garden Vik i Stryn (sjå "Historia i Stryn"). I 1609 vart han dømd til døden av fylkestinget for ei rad brotsferder: Slagsmål, voldtekt, og kjeftbruk mot futen og andre på tinget der han hadde laga ”bulder og ulyd”. Han kjøpte seg fri dødsdomen med ein pengesum, tilsvarande 129 mjølkekyr. Han vart seinare utnemnd til kyrkjeverje av den suspekte futen Christen Søfrenson Wittrup, og dreiv underslag frå kyrkjekassene i stor stil. Garden vart utpanta og Peder dømd i unåde.

Peder Anderson

(d. 1658) og kona Susanna Wilhelmsdtr. d. 1690 budde på garden Slagstad aust for Vereide. Gjennom lån og panting slo dei under seg kring 15 gardar i Gloppen, Breim og elles i Nordfjord.

Ragnhild Myklebust d. 1661
Vora. (Foto: NRK)

Lussi Hole d. 1661
Brite Veiteberg d. 1664

vart alle dømde for hekseri og brende på bålet. Dei skulle alle ha teke del i ”heksesabatt” saman med Djevelen på det lokale ”heksefjellet” Vora i Breim (sjå "Heksene på Vora").

Søfren Christenson Wittrup

(1619–1669) var sorenskrivar i Nordfjord, og busette på Apalset i Gloppen i 1657.

Oluf Jetmundson Mardal

gardbrukar på Mardal midt på 1600-talet. Vart lyst fredlaus etter at han hadde gjort opprør på ei tingsamling på Lote. Stiftsskrivaren Chr. Wittrup gjekk imellom, og fekk omgjort domen slik at Mardal kunne kjøpe seg fri straffa. Løysesummen lånte han av Wittrup mot pant i garden, men Wittrup slo seinare garden under seg.

Anne Øvreset

frå Breim vart i 1681 dømd til døden for hekseri. Ho skulle ha kome i krangel med Guri Hansdotter Øvreset på støylen. Etter dette døydde Guri. Retten fann ikkje at Anne hadde brukt fysisk vald mot Guri, men at ho hadde brukt magi for å ta livet av jenta.

Gabriel Heiberg (Gloppen)


Markus Rasmusson Bjørnereim

(ca. 1660 - ca. 1711) frå Breim. Bondeson og eventyrar, som via teneste i Bergen reiste til Nederland og tok teneste i Det vestindiske kompani. Han reiste til Curacao i Karibien.

Marte Poulsdotter Føleide

vart i 1679 avretta ved halshogging for å ha teke livet av det nyfødde barnet sitt, som var avla utanfor ekteskap.

Neste side:
· Kjende personar i Gloppen fødde år 1700-1850
Hovedside:
· Kjende personar i Gloppen


MEIR OM GLOPPEN 
Gloppen kommune

 
Aviser og media i Gloppen
Historia i Gloppen
Industri og næring i Gloppen
Kjende personar i Gloppen
Kommunehistoria i Gloppen
Krigshistoria i Gloppen
Kyrkjer i Gloppen
Samferdsle i Gloppen
Skular i Gloppen
Verd å sjå i Gloppen

 
Lyd frå Gloppen
Video frå Gloppen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no