Førre side:
·
Kjende personar i Gloppen fødde år 1500-1700
Berte Jakobsdtr. Skrøppa
gift med Jørgen Knutson Skrøppa på Breim, vart i 1727 dømd til døden og avretta fordi ho hadde drepe sitt eige barn. Barnet fekk ho etter å ha hatt ”legermål” med Hans Anderson Årdal i Breim. Mannen som ho låg med, fekk ei stor pengebot. (Sjå også Marte Pålsdotter Føleide under "
Kjende personar i Gloppen fødde år 1500-1700").
(1741–1818) frå Hyeneset. Bonde og lekpredikant.
Jetmund Larsson Dale
(1755–1840). Frå Markane i Stryn, kjøpte gard på Rygg i Gloppen. Møtte i 1814 på Vange i Vik for å peike ut utsendingar til riksforsamlinga på Eidsvoll.
f. 1769 i Ryfylke. Sokneprest, prost og fruktpionér.
Absalon Olsson Wereide
(1770 – 1852) frå Vereide. Var bonde på Vereide, og varamann til Stortinget 1818. Han møtte det meste av denne tingseta som varamann for C.M. Falsen. Vart valt til stortingsrepresentant 1821, og møtte også på omframt-stortinget 1822.
(1774-1862), var sorenskrivar i Nordfjord 1809-1813. Budde på Nordfjordeid, og seinare på Apalset i Gloppen.
(1778–1863) frå Hyen. Lærar og lekpredikant.
(1784–1856) frå Skjerdalen. Første ordførar i Gloppen. Forfattar.
(1785–1836) bonde frå Røyrvik i Hyen, og stortingsrepresentant 1824, 1830, og 1836.
Eiliv Eilivson Rønnekleiv
(1788–1877) frå Hyen. Bonde, og kjend som ein dugande spelemann. Då han døydde, vart fela brend. Ho vart ikkje rekna
|
Rasmus J. Ryssdal. (©Fylkesarkivet) |
som eit kristeleg instrument.
(1799–d. etter 1837) frå Hyen. Plassmann på Holme og vidgjeten bjørnejeger.
Rasmus J. Ryssdal
(1805–1875) frå Ryssdal, også kalla
Gamle-Ryssdalen på folkemunne, vart vidgjeten for evnene sine til å lækje både folk og dyr.
(1805–1879), skomakarson frå Kristiania, og den første prest i Gloppen som ikkje kom frå embetsætt. Sokneprest i Gloppen 1842 til 1866, og politikar.
(1805-1884) frå Hyenes. Klokkar og kyrkjesongar og haugianar.
(1824–1902) frå Sandane, fødd i Bergen. Handelsmann og hotellbyggjar.
(1831–1898) frå Sandane. Hotellgrunnleggjar og bakar.
Anders Andersson Ødven
(1834–1931) kom frå Ulvik i Hardanger, og hadde først vore jekteskipper og butikkstyrar hos handelsmann Friis i
Handelsstaden Rugsund før han i 1871 kjøpte ein landhandel etter Hans B. Juell på Sandane. Ødven bygde kai, og vart ekspeditør for Fylkesbaatane, og postopnar. Han dreiv også tønnefabrikk på Austrheim.
f. 1835 på Haus i Hordaland. Handelmann og gjetgjevar.
(1838–1922) frå Hestenesøyra. Bonde, som var den første som starta messingstøyperi i bygda.
(1839–1911) frå Breim. Bonde, som i 1890 bygde Hotel Germania på Egge.
(1849–1877) frå Hjelmeset. Cand. real. 1875. Bondeson, som skal vere den første bondeguten frå Nordfjord som tok universitetsutdanning.
(skifta namn frå Gåsemyr) (1841–1902). Bonde, handelsmann m.m.
Gabriel Gabrielson Reed
(1845–1882) frå Reed. Lærar og spelemann, far til
Gabriel Reed (1869–1957), som var vidgjeten spelemann og slåttekomponist.
f. 1848, frå Andenes i Gloppen. Første politimeister i Sogn og Fjordane.
(1848-1924) - amtskulelærar, målreisingsmann og politikar.
Anders Nilson Reed
(1849-1924) frå Breim, busett i Utvik. Skreddar og spelemann. Han var ein svært mykje nytta spelemann i bryllaup og til dans, og spela mellom anna saman med Loms-Jakup og Magne Maurset. Folkemusikksamlaren Arne Bjørndal skreiv opp slåttar etter Reed i 1918.