SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gulen:

Aqua Farms

Agua Farms sitt anlegg i Risnesfjorden på Asheim. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Agua Farms sitt anlegg i Risnesfjorden på Asheim. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Aqua Farms med hovudbase i Brekke i Gulen, er eit av dei store oppdrettsselskapa i Noreg med ei omsetning i 2001 på 221 millionar kroner og vel 80 tilsette.

Publisert 11.03.2002 14:58. Oppdatert 06.11.2006 15:14.
I 2002 kontrollerer selskapet 13 konsesjonar frå Jondal i sør til Midsund i nord. Det har også store eigarinteresser i eit stort setjefiskanlegg i Frankrike, i eit setjefisk- og oppdrettsanlegg på Vartdal, og er deleigar i eksportselskapet Ålesundfisk.

Det heile starta med tre oppdrettsanlegg kring Risnesfjorden på 1970-talet: Risnelaks, Sætrefisk og Fjordfisk:

Tre oppdrettarar kring Brekke

Risnefisk AS fiskeoppdrett i Risnefjorden vart starta i 1973 av Steinar Østerbø og Håkon Asheim. Anlegget låg mellom Asheim og Instefjord. I 1979 vart anlegget delt og flytta. Risnefisk vart samstundes oppløyst. I staden vart det starta to nye selskap:
Risnelaks, eigd av Håkon Asheim, og Sætrelaks, eigd av Leidvin Sætre og Steinar Østerbø.
Inst i Risnefjorden, i bygda Instefjord, starta Bjarne Instefjord i 1977 eit tredje oppdrettselskap som heitte Fjordfisk. Dette vart i 1986 omskipa til Merkelaks AS, og Herand Fiskeindustri i Jondal og Sætrelaks kom inn som medeigarar.
I 1990 gjekk dei tre oppdrettselskapa Sætrelaks, Risnelaks og Merkefisk saman i eit felles driftsselskap.

Oppdrettsanlegget i Risnesfjorden ved Asheim. (Foto: Arild Nybø, NRK)

Krise og konkurs kring Risnefjorden

Krisa i oppdrettsnæringa i 1991 førde til konkursar langs heile kysten. Fiskeoppdretternes Salslag gjekk konkurs. Også oppdrettsanlegga kring Risnefjorden vart hardt råka: Merkefisk fekk styrt avvikling, og Sætrelaks kom sterkt inn på eigarsida. Seinare vart Sætrelaks eineeigar av anlegget i Instefjord.
Risnelaks gjekk konkurs, men vart stabla på beina att ved at det vart skipa eit driftsselskap og eit eigedomsselskap. Bak denne fiansieringspakken sat Sætrelaks med aksjemajoriteten, og Herand Fiskeindustri i Jondal i Hardanger var med som minoritetseigarar.

Aqua Farms vert skipa

I 1992 skipa mennene bak Sætrelaks, Steinar Østerbø og Leidvin Sætre, saman med oppdrettsselskapet Herand Fisk eit nytt selskap som vert kalla Aqua Farms.
Gjennom dette selskapet sikra dei seg fleire konsesjonar både i Sogn og Fjordane og i Hordaland utover 1990-talet, slik at selskapet i 2002 hadde hand om to oppdrettskonsesjonar for eit anlegg i Jondal i Hardanger, tre konsesjonar i Solund, fire i Gulen, to i Fjaler og to i Midsund i Romsdal. Dessutan eigde Aqua Farms halvparten i eit setjefiskanlegg og eit oppdrettsanlegg med tre konsesjonar i Vartdal på Sunnmøre.
Det eigde i 2002 ein fjerdepart av eksportselskapet Ålesundfisk, og ein tredjepart i eit stort klekkeri i Brest i Frankrike - Pro Mare - der det arbeider 300 tilsette.
I 2001 hadde Aqua Farms ei omsetning på 221 millionar kroner - då medrekna sal av to konsesjonar på Stord.

I 2004 slo Aqua Farms seg saman med eskportselskapet Aalesundfisk under firmanamnet Aalesundfisk ASA med hovudkontor i Bergen. Det nye konsernet har produksjonsanlegg i Sogn og Fjordane, Hardanger og i Møre og Romsdal.
Selskapet Marin Vekst ASA, som er eigd av forsikringsselskap og bankar, vart ved ei aksjeutviding i 2005 den største eigaren i Aqua Farms ASA.
Grunnleggjarane Steinar Østerbø og Leidvin Sætre eigde 20 prosent av selskapet etter denne emisjonen.

Pan Fish overtek

I oktober 2005 kjøpte Pan Fish 90 prosent av aksjane i Aqua Farms for 485 millionar kroner. Ved salet kontrollerte Aqua Farms 16 oppdrettskonsesjonar og eigde tre slakteri, to røykeri og eitt eksportselskap. Skipsreiaren John Fredriksen hadde tidlegare same året sikra seg aksjekontrollen over Pan Fish.
I 2006 selde Pan Fish slakteriet i Instefjorden til Florø-firmaet Slakteriet AS ved Ole Eilertsen. Instefjord-anlegget vart eige selskap med namnet Slakteriet Brekke AS.
Slakteri hjå Aqua Farms. (Foto: NRK)

Hovudside:
· Oppdrett i Gulen


MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no