SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Solund:

Stokkevågmannen og sjørøvarskatten

Stokkevåg. (Foto: Arild Nybø, NRK)
Stokkevåg. (Foto: Arild Nybø, NRK)
På den einbølte garden Stokkevåg dukka det opp ukjende rikdomar då Ola Johannesson Stokkevåg døydde i 1820. Han let etter seg 19 gardar og store rikdomar i gull og sølv. Segna vil ha det til at Ola er den mystiske "Stokkevågmannen":

Publisert 12.03.2002 11:24. Oppdatert 24.07.2002 13:53.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Han var ute og fiska då han vart sporlaust borte. Han var ute i 7 år, og fortalde ingenting om kva han hadde opplevd då han kom heim att. Men då han døydde, kom det fram at mannen etter lokale forhold var ustyrteleg rik. Dei 19 gardane han eigde låg i Solund, Gulen, Lavik, Sunnfjord og Nordhordland. Buet var så stort at slekta kvidde seg i 9 år før nokon fikk vete kva Ola hadde late etter seg av rikdomar.

Korleis hadde Ola skaffa seg formuen?

Ei fargerik segn vil ha det til at han vart teken av sjørøvarar då han låg ute på fiske, og at han slo seg i lag med dei i kaperfart. Dette var under Napoleonskrigane, og det var ikkje uvanleg at sjørøvarskuter opererte oppover langs norskekysten i denne ufredstida.

Mange år etter at Ola "kom bort", kom ein framandkar roande til land i Stokkevåg. I robåten låg det store mengder gull og sølv. I tillegg hadde han teke vare på ein stokk drivtømmer i naustet. Etter piratfarten visste han at dette var ein innhola stokk som piratane hadde fylt med verdisaker og kasta over bord etter å ha kome i vanskar. Han opna stokken som inneheldt endå større rikdomar.
Så langt segna si framstilling av Ola som "Stokkevågmannen" på kaperfart.
Ei meir nøktern forklaring kan vere at Ola Stokkevåg var ein dyktig forretningsmann som gjorde det godt under oppgangstida i desse åra. Han var m.a. mellom dei få fiskarbøndene som på den tida var skrivekyndig. I slekta finst framleis kostbare smykke frå buet etter "Stokkevågmannen".

MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no