|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Fiskerihistoria i Solund: Sjølaksefisket i Solund | (Foto: NRK) |
I Solund møter laksen, som søkjer mot elvane inne i Sognefjorden, for første gong land etter vandringa i storhavet. Laksefisket med sitjenot og kilenot, og seinare drivgarn, har difor vore ei verdfull inntektskjelde i mange hundre år, og Solund er den største kommunen for sjølaksefiske i Sogn. Publisert 12.03.2002 12:46. Oppdatert 12.08.2002 09:29.Alt på 1600-talet er det registrert sitjenøter i Hjønnevåg og andre stader. Dei første fredingsføresegnene for laks vart innførde i 1848, med sesongfreding 14. september - 14. februar, og helgafreding i fisketida.
God fangst med kilenøterDet kom eit sterkt oppsving i sjølaksefisket då dei første kilenøtene vart tekne i bruk kring 1840, og frå ca. 1860 vert laks ei viktig eksportvare til England. Mange fiskekjøparar både i Solund og nabokommunane langs kysten dreiv sjølve eksport av isa, fersk laks til England i denne tida.
- Fiske med laksenot var ikkje fårefritt. I 1924 drukna Johannes Gildrenes då han fylgde med til sjøs under arbeidet med å setje ut ilesteinar.
1957 var det registrert 100 laksenøter i Solund kommune, i Hyllestad 87.
På 1970- og 1980-talet hadde Solund ein stor sjarkflåte som dreiv drivgarnsfiske etter laks. Midt på 1980-talet vart det sett forbod mot dette fisket i norske farvatn.
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|