SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Fiskerihistoria i Solund:

Selfangstkongen Lyder Larson Strømmen

Selfangarsluppen
Selfangarsluppen "Polarstrømmen" i Buskøyvågen i 1915. (© Fylkesarkivet)
Ein av dei som var mannskap på "Anna" til "Store-straumen" var Lyder Strømmen frå Straumen. Han er nok ein av dei mest allsidige fiske- og fangstmenn i Solund gjennom tidene.

Publisert 12.03.2002 14:23. Oppdatert 21.03.2002 09:50.
Lyder Strømmen i Kvitesjøen i 1915. (©Fylkesarkivet)
Lyder Larson Strømmen vart ein av dei største i selfangarmiljøet kring 1. verdskrig. Etter å ha vore mannskap på makrellskøyter ei tid, kjøpte han i 1906 saman med Jakob Rørdal den engelske seglsluppen "George Lake" for å drive makrelldorging på eiga hand. Skuta vart på folkemunne kalla "Laken", og fekk motor nokre år seinare.
I 1910 fekk han saman med Jan Hess på Buskøy bygd den 70 fot store selfangarsluppen "Polarstrømmen". Med denne seglførande sluppen dreiv dei selfangst i Kvitsjøen. Seinare selde dei og bygde ny dampbåt i 1915. Denne heitte også "Polarstrømmen". Eit par år seinare kjøpte dei sin andre dampbåt, "Hvitefjell" på 90 fot. Mykje av mannskapet på selfangstskutene hyrte dei frå heimbygdene i Solund, og bror til Lyder, Bernhard, hadde ei tid part i "Hvitefjell".

I 1918 kjøpte dei to kompanjongane Lyder Larson Strømmen og Jan Hess endå ein stor selfangar som heitte "Øst". Etter 1920 gjekk Jan Hess ut av reiarlaget, men Lyder dreiv vidare saman med ein kar frå Ålesund. Dei to hadde også trandamperi i Ålesund. Frå 1915 budde Lyder i Ålesund.
Utover 1920-talet kom krisa med dårlege prisar, og mykje av det store selfangst-imperiet til Lyder vart avvikla.

Sjå "Store-straumen" under Makrelldorging
og meir om Jan Hess under Handelsstaden Buskøy.

MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no