SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Solund:

Ulukker i Solund

I fiskerikommunen Solund er drukningsulukkene med ein omkomen tallause. Bygdeboka fortel at mest kvart hus i ytre Solund har folk som har kome bort på sjøen. Nedanfor er berre sjøulukker med fleire omkomne tekne med. Namn på omkomne finst i gardssoga for Solund I og II.

Publisert 12.03.2002 15:40. Oppdatert 09.01.2004 15:13.

1704

I 1704 omkom to kvinner og to menn frå Kverhella og to menn frå Rørdal. Omstenda er ukjende, men truleg er det drukning.

1778

I 1778 miste ei kvinne og ein mann frå Kråkenes livet ved drukning.

1780

I 1780 drukna to mann frå Steinsund.

1794

I 1794 drukna to mann frå Sveholmen.

1802

Folket på Nautøy vart hard råka av ulukker tidleg på 1800-talet. I 1802 drukna far og son Anders og Arne Kverhella. (I 1830 drukna sonen til Arne og to andre gutar på garden.)

1806

I 1806 drukna far og son frå Krakhella.

1817

I 1817 drukna to menn frå Færøy etter kollsigling.

1822

Den 11. mars 1822 mista tilsaman 22 fiskarar frå Gulen og Solund livet i ein orkan. 14 av dei kom frå Gulen, og åtte frå den sørlege delen av Solund kommune.

1824

I 1824 drukna fire mann, tre frå Nesøyna og ein mann frå Hjønnevåg, under fiske.

1830

I 1830 drukna sonen til Arne Kverhella og to andre gutar på garden. Sjå ulukka i 1802.

1836

I 1836 omkom fem vaksne og to born frå Tveranger ved drukning i Lågøyfjorden. Fylgjet var på ved heim med dåpsborna frå kyrkja i Eivindvik då båten gjekk rundt.
I 1836 omkom tre mann frå Færøy og Buskøy då dei rodde på ei flu under fiske.

1837

I 1837 drukna to mann frå garden Strand under frakting av ved.

1839

I 1839 drukna to mann frå Kråkevåg under fiske.

1840

Nyttårsafta 1840 drukna far og son og ei jente frå Leknessund.

1841

I 1841 drukna eit ektepar og ei ung jente frå Viken på veg til kyrkje.

1847

I 1847 omkom fem mann frå Utvær under fiske.
I 1847 omkom ein dreng og ei jente frå Færøy.
I 1847 drukna far og son på garden Strand under fiske.

1850

I 1850 miste ein mann og ein jente frå Grønnevik livet ved drukning.

1851

I 1851 drukna ein bror og søster frå garden Hagen. Ein annan bror hadde drukna sju år tidlegare.

1852

I 1852 drukna ei kvinne då ho og ektemannen og ei tenestejente kollsiglde ved Gåsvær. Dei to andre berga seg etter å ha drive på båtkvelvet i mange timar inn til Lågøy.

1855

I 1855 drukna to mann frå Saltskåren og Færøy.

1861

I 1861 miste ei kvinne i Leknessund livet ved ein fjøsbrann då ho freista å berge ut dyra.

1862

I 1862 miste tre menn frå Færøy livet på sjøen.
I 1862 drukna ein mann og ein gut frå Gavlen.

1863

I 1863 kollsiglde og druka to brør frå Leirvågen i Liasundet.

1864

I 1864 vart ei kvinne drepen av eit steinras i Hatlevikja ved Rånøy.

1866

Den 4.april 1866 omkom ni menneske då to båtar forliste på fiske. I den eine var det fire unge menn frå Kolgrov og ei jente frå Kverhella som omkom, medan ein mann berga seg i land på noko vrakgods. I den andre båten var det fire menn frå Husøy.

1869

I 1869 omkom fire menn frå Hersvik under garnfiske, tre av dei frå same familie.

1878

I 1878 omkom to menn og ein 16 år gamal gut frå Trovåg like fram for nausta i Trovåg.

1881

I 1881 drukna fem menn frå Vika, Hersvik og Færøy under sildefiske

1882

I 1882 kollsiglde tre menn frå Leirvågen på Sognefjorden på veg mot Skjerjehamn. To drukna, den andre berga seg på båtkvelvet inn til Kråkevåg.
Johanna Oddekalv omkom av eit lynnedslag i stova i 1908. Biletet er frå 1905. (Foto © Fylkesarkivet)

1898

I 1898 drukna tre menn frå Steinsund på Sognefjorden under frakt av nokre husdyr til Skjerjehamn i Gulen.

1906

I 1906 drukna tre menn frå Oddekalv på veg heim frå rettsmøte i Steinsund.

1908

I 1908 vart ei 26 år gamal kvinne drepen då lynet slo ned i stova på Oddekalv.

1909

I 1909 miste ei kvinne frå Nåra og den fem år gamle dottera hennar livet ved ei ulukke. Årsak er ukjend.

1920

I 1920 drukna ei kvinne og ein mann i Hopsosen.

1921

I 1921 drukna tre menneske, far og dotter og ei kvinne, alle frå Skarnagel, i Åfjorden.

1923

I 1923 drukna fire mann frå Indrevær medan dei arbeidde med å løyse eit anker som hadde sett seg fast på ei flu ved Kvalvik.

1940

I 1940 miste fire unggutar frå Indrevær livet ved i sprengingsulukke med ei mine. Dei hadde funne mina i fjæra og prøvde å demontere henne då ho gjekk av.

1943

1943 gjekk sildedrivaren ”Havbryn” ned med ni mann under fiske ved Solund. Truleg sprengd av ei mine.

1949

I 1949 drukna sju personar då frakteskipet "Bandak" forliste ved Grønholmen utanfor Nesøy.

1956

I 1956 omkom to unge gutar frå Trovåg ved drukning.

1978

I 1978 vart Ludvik Råke drepen av eit steinras under arbeid i utmarka på garden Råke.

1980

19. oktober 1980 omkom fem mann, far og to søner frå Solneset, ein mann frå Storøy og ein mann frå Bergen då fiskebåten "Solnes" forliste på Hollevikflua på Stavfjorden - sjå elles Bernt Ravnøy.

2003

I romjula 2003 miste ein mann livet ved ein husbrann i Nessa.

Sjå også:
· Mercantil Marica-forliset


MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no