SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Sogndal:

Nils J. Knagenhjelm

Nils J. Knagenhjelm i 1966. (Foto: Erik Karlsen, NRK)
Nils J. Knagenhjelm i 1966. (Foto: Erik Karlsen, NRK)
Nils Joachim Knagenhjelm (1920-2004) i Kaupanger. Skogeigar, motstandsmann og Høgre-politikar.

Publisert 13.03.2002 10:17. Oppdatert 31.03.2004 08:58.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Nils J. Knagenhjelm [WM]  Eigar av Kaupanger Hovedgård, Nils. J. Knagenhjelm, fortel til Ottar Starheim om barndom, oppvekst, tida som Milorg-mann og som fylkespolitikar under sjukehusstriden.

Milorg-basen i Sogndalsdalen

Nils J. Knagenhjelm stod sentralt i oppbygginga av Milorg-gruppa "Siskin" i Sogn i 1945 saman med Ragnar Ulstein og Hans H. H. Heiberg, og måtte røme saman med desse då Milorg vart opprulla i fylket i mars 1945 - sjå: Opprullinga av Milorg.

Kaupanger Hovedgård

Overtok Kaupanger Hovedgård i 1949, og gjennomførte straks frikjøp av husmennene slik at dei vart sjølveigarar av gardane sine.

Saman med ektemaken Wibeke Knagenhjelm gjorde Nils J. Knagenhjelm ein stor innsats for å få restaurert Kaupanger stavkyrkje på 1960-talet.

Politisk engasjement

Ordførar i Sogndal 1968-1975. Gav i denne tida fri grunn på Haukåsen til bygging av Sogndal Lufthamn, opna i 1971.

Han arbeidde også aktivt for å få lagt Sogn og Fjordane Distriktshøgskule (seinare Høgskulen i Sogn og Fjordane) til Sogndal.

Medlem av fylkestinget 1969-1979 og medlem i fylkeslandbruksstyret i mange år.

Knagenhjelm spela ei sentral rolle i arbeidet for å få bygt sentralsjukehus i Førde, opna i 1979. I 1966 vart Nils J. Knagenhjelm intervjua i fjernsynet om utviklinga av Førde - sjå: Program 'Førde - et sentrum for Sogn og Fjordane'.

Utnemnd til riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden 1986.

MEIR OM SOGNDAL 
Sogndal kommune

 
Aviser og media i Sogndal
Historia i Sogndal
Industri og næring i Sogndal
Kjende personar i Sogndal
Kommunehistoria i Sogndal
Kraftutbygginga i Sogndal
Krigshistoria i Sogndal
Kyrkjer i Sogndal
Samferdsle i Sogndal
Skular i Sogndal
Verd å sjå i Sogndal

 
Lyd frå Sogndal
Video frå Sogndal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no