SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Solund fødde år 1200-1900

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 13.03.2002 10:50. Oppdatert 20.11.2006 09:54.

Filippus Erlendsson til Odensland

(ca. 1285 - ca. 1340), busett på Kyrkjebø.

Erlend Filippusson til Losna

(ca. 1330-1407). Første riksråd i den rike og mektige Losna-ætta.

Kiving om Eindride i Losna-spelet. (Foto: NRK)

Eindride Erlendsson til Losna

(- 1438). Vart som faren Erlend Filippusson til Losna riksråd, fehirde og i tillegg høvedsmann på Tønsberghus. Far til Erlend Eindrideson til Losna.

Erlend Eindrideson til Losna

(- 1452) Riksråd (statsråd), fehirde (skattmeister) i Bergen og høvedsmann på Tøndsberghus.

Iver Nilsson Busch

(d. ca. 1688). Handelsmann og jordeigar, og truleg son til futen i Sunnfjord. "Ættefar" til ei av dei rikaste slektene i Solund på 1600- og 1700-talet - Riksmannsslekta Busch. Gjennom kjøp og inngifte i andre slekter slo Busch-slekta under seg eit stort tal gardar og dreiv handel og gjestgiveri m.a. ved Hersvik i Nordsula.

Fredrik Iverson Busch

(1674-1750). Handelsmann og jordeigar, og den rikaste mann som nokon sinne har budd i Solund.

Ola Johannesson Stokkevåg

(1771-1820) fiskarbonde frå Stokkevåg. Vert kalla "Stokkevågmannen".

Niels Griis Alstrup Dahl

(1779-1852) frå Kvinnherad, busett i Eivindvik i Gulen. Prest, opplysningsmann og politikar.

Johannes Mathiesen

(1826-1908) frå Kråkevåg. Lensmann og politikar. Arbeidde først som lensmanndreng, og vart lensmann i 1873-1906. Lensmannsembetet gjekk "i arv" i denne slekta i fire generasjonar, og tre av dei budde på lensmannsgarden i Kråkevåg fram til 1934, då kontoret vart flytta til Hardbakke. Sjå også Johannes Mathiesen.

Hans Andreas Lexau

(1826-1884) frå Bremanger, rik handelsmann busett på Husøy.

Petrine Sørendotter Tungodden

(1835-1909) frå Tungodden. Fiskarkone, som etter at mannen døydde i 1883 rusta ut to fiskebåtar som deltok i torskefisket på Sunnmøre. Det var svært sjeldan at kvinner markerte seg i næringslivet utanom gard og heim på den tida. Petrine dreiv elles undervisning i veving og tilskjæring.

Halvard Jensen

(Kringlen) (1832-) frå Brekke i Gulen. Lærar, handelsmann og politikar. Var lærar i Brekke og Solund før han i 1864 vart eigar av Handelsstaden Steinsundholmen. Han eigde Steinsundholmen til konkursen i 1871, var også postekspeditør frå 1868 og rutebåtekspeditør frå 1875. Ordførar i Solund 1870-1874, 1876-1881, 1886-1890.

Georg Balchen Hess

(1848-1922) frå Buskøy. Kjøpmann og fiskeeksportør.

Johannes Kristofferson Lågøy

(1857-1919) frå Lågøy. Fiskar og politikar. Han var mellom dei første i kommunen som installerte motor i fiskebåt. Det var i 1907. (Også lensmann Magnus Mathiesen var tidleg ute med motorbåt, i 1906). Ordførar 1896-1901 og 1905 -1913.

David Olai Lund

(Indrevær) (1863-1925) frå Indrevær. Han vart kalla "Filippinar-Lund", og vert rekna som ein av dei fremste norske misjonærane.

Rasmus Haugsøen

(1867-1951) frå Masfjorden. Målreisingsmann og prest.

Knut Johan Berentsen

(1868-1952) frå Indrøy. Handelsmann og fiskeeksportør.

Paul Takle

(1871-1947) frå Hardbakke. Bonde, handelsmann, bankkasserar og Høgre-politikar.

Nils Gregoriussen Tveranger

(1874-1953) frå Tverangsnes i Solund. Skomakar. Starta produksjon av Aurlandskoen.

Jan Hess

(1874-1948) frå Refsøen. Fiskebåt- og selfangstreiar.

Per Anton Færøvik

(1876-1937) frå Solund, busett i Bergen. Offiser, lagerformann og Høgre-politikar. Han arbeidde m.a. ved Bergens Elektrisistetsverk og var medlem av Bergen bystyre og skulestyre. Varaprepresentant på Stortinget frå Nygård krins 1919-1921 (Bergen var ein periode som andre fylke delt inn i valkrinsar). Vararepresentant frå Bergen 1922-1930.

Johan A. Færøy

Johan Andreasson Færøy

(1878-1946) frå Færøy. Lærar og politikar. Vart m.a. lærar i Hersvik frå 1901. Formann i skulestyret 1915-1927. Medlem av kommunestyret frå 1910, i formannskapet frå 1923, og ordførar 1929-1940. Han var også medlem i fylkesutvalet.

Hans Søreide

(1878–1963) fødd i Solund, busett i Måløy og Ålesund. Industribyggjar, hermetikkfabrikant og politikar.

Johanna Karine Lien

(1879-1954 ) frå Lia. Fiskarkone som etter ein bergingsdåd i 1918 fekk utmerking frå Carnegies Heltefond. Ho berga grannen og sonen hans som hadde kollsegla i uver.

Lyder Strømmen

(1882-) frå Kolgrov. Fiskebåt- og selfangstreiar, og ein av dei store reiarane i det norske selfangstmiljøet kring 1. verdskrig.

Bertel Henrikson Tungodden

(1889-1955) frå Tungodden. Fiskar og organisasjonsmann.


Einar Sverdrup

(1895–1942) fødd i Solund som son av soknepresten der. Direktør og oberstløytnant.


Neste side:
· Kjende personar i Solund fødde år 1900-1940
Hovedside:
· Kjende personar i Solund


MEIR OM SOLUND 
Solund kommune

 
Historia i Solund
Industri og næring i Solund
Kjende personar i Solund
Kommunehistoria i Solund
Krigshistoria i Solund
Kyrkjer i Solund
Samferdsle i Solund
Skular i Solund
Verd å sjå i Solund

 
Lyd frå Solund
Video frå Solund
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no