SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Hyllestad fødde 1850-1900

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 15.03.2002 09:16. Oppdatert 07.02.2006 08:18.
Førre side:
· Kjende personar i Hyllestad fødde 1800-1850

Hans Systaddal. (©Fylkesarkivet)

Hans Andersson Systaddal

(1853-1944) frå Systad, busett i Fjaler frå 1894. Bonde, skreddar og visediktar. Han var ein flink songar og kjøgemeister, og gav i 1911 ut ei bok med "Bryllups- og selskapssange" som han hadde samla.

Knut Wolff

(1860-1940) frå Leirvik. Handelsmann, bonde og Høgre-politikar.

Ivar Karlsen

(1861-1930) frå Skivenesvågen. Fiskehandlar.

Kolbein E. Kolgrov

(1867-1961) frå Kolgrov. Bonde, politikar og målreisingsmann.

Elise Margrethe Ulvik

(1868-1945) frå Ulvika, busett i Oslo. Lærar og skribent i årboka til Den Norske Turistforening.

Anfin Anfinson Øen

(1868-1928) frå Hyllestad, busett i Vik. Lensmann, bankdirektør 1899-1928 og Venstre/Bondeparti-politikar.

Peder Elias Storaker

(1872-1928) frå Storaker. Lærar, språkmann og amatørbotanikar. Utdanna ved Stord lærarskule 1894. Arbeidde som lærar i Trysil, men interesserte seg for språk, og omsette m.a. fleire bibelske grunnskifter frå semittisk til nynorsk. Han samarbeidde med forskarar ved Bergen Museum i kartlegging av sjeldne mosearter i ytre Sogn. I 1828 omkom han under plantesanking då han fall utfor eit stup.

Andreas Gjertsen

(1872-1953) frå Loftet i Fjaler, busett på Salbu. Industrigrunnleggjar og politikar.

Jonas Løland

(1877 - 1960) frå Løland. Smed og grunnleggjar av Løland Motorverkstad Verksted i Leirvik.

Ivar Tveit

(1880-1952) frå Bøfjorden, busett i Leikanger. Lærar, avisutgjevar og redaktør.

Kristoffer A.N. Teige

(1887-1967) frå Skifjorden. Bonde og dugande slåttekomponist og felespelar som tok mange premiar på kappleikar. Tildelt Kongens fortenestemedalje.

Hans A. Risnæs

(1890-1966) frå Risnes. Gardbrukar og politikar. Ordførar i Hyllestad 1936-1941 og 1945 1955. Styreformann i Hyllestad Sparebank i ei årrekkje og styremedlem i Fylkesbaatane 1946-1960.

Olav Aas

(1890–1912) frå Hyllestad. Forskalingssnikkar. Vart drepen av ein bombesplint under bombinga av Vossevangen den 23. april 1940.

Peder E. Brendsdal

(1895–1945) frå Hyllestad. Skipsførar og krigsseglar. Styrmanns- og skipperskule. Omkom saman med resten av mannskapet då D/S ”Galatea” krigsforliste i St. George-kanalen på veg frå Liverpool til Barry den 21. januar 1945.

Andrea Bertine Sundbotten

(1897–1944) frå Hyllestad. Salongpike. Omkom då hurtigruteskipet D/S ”Irma” ved eit mistak vart torpedert på Hustadvika av to norske MTB-ar den 13. februar 1944. 61 menneske omkom.

Johan Kornelius Øen

(1897–1944) frå Hyllestad. Murar. Vart såra under eit bomeåtak mot den tyske ubåthamna i Laksevåg den 4. oktober 1944 og døydde av skadane 7. oktober 1944.



Neste side:
· Kjende personar i Hyllestad fødde 1900-1930
Hovudside:
· Kjende personar i Hyllestad



MEIR OM HYLLESTAD 
Hyllestad kommune

 
Aviser og media i Hyllestad
Historia i Hyllestad
Industri og næring i Hyllestad
Kjende personar i Hyllestad
Kommunehistoria i Hyllestad
Krigshistoria i Hyllestad
Kraftforsyninga i Hyllestad
Kyrkjer i Hyllestad
Samferdsle i Hyllestad
Skular i Hyllestad

 
Lyd frå Hyllestad
Video frå Hyllestad
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no