|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Stryn: Ferdsla på fjord og vatn i StrynNordfjord-jektenevar dei viktigaste transportmidla til Bergen før Fylkesbaatane kom i 1858. I Olden var det i gamal tid fem jekter, i Innvik sokn åtte, og i Utvik sokn sju jekter. Publisert 18.03.2002 14:11. Oppdatert 19.04.2002 12:22.Lokale dampbåtlagstod frå ca. 1890 føre trafikken på fjorden og vatna før vegane kom: D/S ”Faleide” sytte for fjordtrafikken frå Faleide og til dei andre innfjordsbygdene. Jens Nesdal dreiv også skysstrafikk på fjorden frå 1914. Den vart avløyst av skyssbåten ”Roald”. Denne gjekk under 1. verdskrig i postrute Stårheim-Hestenesøyra-Ryssfjøra-Olden.
På Strynevatnet gjekk ”Fridtjof Nansen” og Touristen”. På Loenvatnet ”Gordon” (1892), ”Lodalen” (1902), ”Lodølen” (1905), ”Bødal” (1906), ”Turisten” – seinare omdøypt til ”Bødal” (1925) og ”Kjenndal” (1926). Etter rasulukka 1936 vart ikkje båttrafikken på Loenvatnet teken opp att, før i 1980, då ein ny båt med namnet "Kjenndal" kom i trafikk. På Oldenvatnet gjekk ”Victoria”, ”Brixdal” og ”Alda” (frå 1926).
Fylkesbaatane sine stoggestader:Fylkesbaatane hadde til saman ni rutestogg i noverande Stryn kommune:
Faleide og Utvikvar sentrale knutepunkt i indre Norfjord på 1800-talet p.g.a. Den Trondhjemske Postvei, og fekk rutestogg frå D/S "Fjalir" starta første Nordfjordruta i 1858.
Oldenfekk rutestogg i 1861. Olden hadde to kaier på grunn av strid i bygda om kaia skulle liggje på sør- eller nordsida.
Innvik, Loen Rand og Blaksetfekk rutestogg i 1882.
Stryn med Visnesfekk rutestogg i 1894.
Tistamfekk rutestogg i 1898.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|