SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Stryn:

Industri-eventyret om Sunde-buksene og Ricco Vero

Klesproduksjon for Ricco Vero. (Alle foto: Asle Veien, NRK)
Klesproduksjon for Ricco Vero. (Alle foto: Asle Veien, NRK)

Kvamme & Sunde A/S

i Olden vart grunnlagt 1946 av Einar Kvamme og Johannes Sunde. Den første tida dreiv dei manufakturhandel og konfeksjonsfabrikk, med leigesaum for m.a. Kløverhuset, Sundt og Hagbart Schøtt, og var alt tidleg på 1950-talet oppe i 20 tilsette.

Publisert 05.04.2002 14:59. Oppdatert 11.01.2006 20:13.

Sunde Konfeksjon A/S

Fasaden til Sunde Konfeksjon.
I 1952 skilde dei to kompanjongane lag. Johannes Sunde (1917–1975) starta Sunde Konfeksjon A/S, som etterkvart vart ei av dei største konfeksjonsverksemdene i landet. I 1967 bygde han stor spesialfabrikk for bukseproduksjon ved utløpet av Oldenelva.

Fabrikken vart utvida i 1972 og 1976, og ei tid hadde Sunde Konfeksjon ei stor avdeling på Sandane – ei tid også på Byrkjelo. På det meste sysselsette Sunde Konfeksjon 120 personar - 70 av dei ved hovudanlegget i Olden.

I 1989 gjekk verksemda konkurs, men drifta vart berga m.a. med hjelp frå Frislid Konfeksjonsfabrikk (sjå "Fabrikkar og verkstader i Eid"). Sidan har Margunn Sunde, dotter til Johannes, stått for leiinga av verksemda. Frå 1990 har all bukseproduksjon gått føre seg i utlandet, for det meste Polen.

Finn Einar Kvamme i 1988.

Kvamme Konfeksjon

Einar Kvamme (1909–1987) starta Kvamme Konfeksjon i 1952, og flytta inn i nybygg i 1955. Kvamme hadde i 1932 gått på skreddarskule i Volda. Dei første åra dreiv verksemda leigesaum til andre klesfirma, men frå 1962 satsa Kvamme på produksjon av eigne produkt. Firmaet spesialiserte seg på bukser, slik som Sunde gjorde. I 1977 vart Kvamme Konfeksjon aksjeselskap i samband med at sonen Jan Kvamme overtok som dgaleg leiar.
Seinare overtok sonen Jan Kvamme som dagleg leiar fram til 1989, då sonesonen Finn Einar Kvamme (f. 1965) overtok leiinga av verksemda.

Ricco Vero

Finn Einar kom med i verksemda i 1986, og same året vart selskapet Ricco Vero AS skipa. I dette selskapet satsa på ein ungdommeleg klesstil med eigen design.
Ricco Vero hadde leigesaum av produkta sine hjå "gamleselskapet" Kvamme Konfeksjon, men heilt fram til 1988 vart det også produsert bukser under Kvammes Konfeksjon sitt eige varemerke. Varemerket Ricco Vero kom etter kvart til å omfatte alle slags herreklær og sko og frå 2002 også ein kvinnekolleksjon med tilhøyrande butikkar.

Sidan 1991 har mykje av Ricco Vero sin produksjon gått føre seg i utlandet; først Polen, og seinare Litauen, Tsjekkia, Portugal (sko), Slovakia og Kina. I Olden arbeider det i år 2003 28 personar. Årsomsetninga i 2002 låg på 56 millionar kroner.

I 2001 arbeidde 34 personar for Ricco Vero i Olden.

MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no