SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Stryn:

Jon Mogenson Schanke (Meister-Jo)

Jon Mogenson Schanke (ca. 1570-1617) – best kjend som Meister-Jo – var sokneprest i Innvik frå 1597 til 1617, då han vart avretta ved halshogging.

Publisert 08.04.2002 15:19. Oppdatert 09.01.2006 13:58.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Vetespelet [WM]  
  • video Vetespelet (BREIBAND) [WM]  - sendt på NRK1 11.11.1994. Med Vall Teigen og Gunnhild Bergset. Spel om Vetestova og Meister-Jo. Reporter: Margrethe Henden Aaraas. Foto: Janneche Strønen.
Mest truleg ætta han frå Jemtland i Sverige sidan han hadde tilnamnet "Jemptus". Han hadde studert i København og i Helmstadt , Rostock og Wittenberg i Tyskland, og segna seier at han fekk Svarteboka i studietida i Wittenberg - dvs. at han sto i ledtog med djevelen, og kunne trolle.

Mishandla kona

Han gifta seg med bispedottera Magdalena Foss frå Bergen. Dei rauk tidleg uklar om eit arveoppgjer. Etter mishandling av kona sat Schanke i fengsel i København, men lova bot og betring; slapp ut, og fekk prestekall i Innvik.

Heldt fram

Men mishandlinga av kona heldt fram, og han vart skulda for hor og hard framferd mot kyrkjetenarar og andre i kyrkjelyden. Han hamna til slutt for retten, og vart dømd til halshogging.

Fekk nåde for seint

Han meinte seg urettvist dømd, søkte Kongen om nåde, noko som han fekk. Men meldinga nådde ikkje fram til Innvik i tide, slik at øksa fall over nakken til Meister-Jo i 1617. Staden der han vart avretta, vert framleis kalla Mor(d)skogen.

Kona skulle krympe

Segna vil ha det til at Meister-Jo skulda kona for å stå bak ein konspirasjon mot seg. Før han vart avretta, skal han ha sagt at dersom han var uskuldig, ville det bli prova ved at enkja skulle minke inn til ein dverg. Og segna seier at Magdalena etter kvart krympa slik i hop at ho til slutt fekk plass i ei sko-øskje.

Historiespel

Segna om Innvik-presten Meister-Jo er utgangspunktet for eit lokalt historiespel, forfatta av Johannes Heggland. Også Henrik Ibsen skreiv ned segna om Meister-Jo då han samla inn folkeminne på 1860-talet.

Dramatisk etterspel

Saka kring Meister-Jo fekk eit dramatisk etterspel i Innvik – særleg for Nordfjord-futen Jakob Andersson: I 1623 vart det halde ”Herredag” på garden Skåden. Kongen hadde oppnemnt lensherrane Jørgen Brochenhuus og Henrik Bille som domsmenn. Futen hadde mange skuldingar mot seg for svik og lureri, m.a. i saka om Meister-Jo.
Futen vart dømd for svik mot kyrkjene i Nordfjord og mot buet etter den halshogne presten. Han vart send til Blåtårnet i København, og seinare avretta.

Far til Mogens Jonson Skancke.

MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no