SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Stryn fødde år 1500-1800

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 10.04.2002 11:53. Oppdatert 09.01.2006 14:37.

Helje Bagge

Helje Bagge, fut i Nordfjord kring 1515, busett på Heggdal i Innvik. Han slutta i embetet kring 1525.

Jakob Madsson

fødd i Danmark, var den første lutherske presten i Innvik prestegjeld. Han hadde embetet eitt års tid frå 1552. Før det var han rektor ved latinskulen i Bergen, og etter tida i Innvik i same stilling i Stavanger.

Jon Mogenson Schanke (Meister-Jo)

Jon Mogenson Schanke (ca. 1570-1617) – best kjend som Meister-Jo – var sokneprest i Innvik frå 1597 til 1617, då han vart avretta ved halshogging.

Peder Rasmusson Tonning

(ca. 1615–1701) frå Tonning. Handelsmann på Tonning, og ættefar til den kjende handelsslekta Tonning.

Hugleik Tungøen

(1649–1706) frå Oldedalen. Bonde, som etter at han vart heimsøkt av brann og snøskred på garden, drog til København for å be kongen om hjelp. Under ei liknanden ferd til Oslo i 1706 kom han opp uver i Sværeskaret ved Balestrand og fraus ihjel. Både i Sværeskaret og i Oldedalen er det reist minnesmerke over Hugleik. (Sjå "Den vesle istida").

Peder Pederson Tonning

(1708–1798). Handelsmann på Tonning

Fredrik v. Meidel

(1715–1783), oberst, og ein av dei første kommandantane til Strynske Compagnie(sjå "Krigshistoria i Stryn"). Sjølv om eksersisplassen låg i Stryn, busette Meidel seg på Verlo i Utvik. Mannen vart på folkemunne kalla ”Stor-Meidelen”, fordi han var stor og sterk. Segna seier at han gjorde honnør med ei kanon i staden for gevær!

Peder Pederson Tonning

(1738–1811), kjøpte i 1777 Handelsstaden Vågsberget og bygde den mykje ut med hovudhus og mange sjøbuer. Son til Peder Pederson Tonning.

Kolbein Sigmundsson Årnes

(1740–1809) frå Årnes i Oppstryn. Skulehaldar og forfattar.

Lars Mattison Hille

(1760–1830) busett i Lærdal og Fresvik. Slekta ættar frå Hilde i Innvik. Handelsmann og godseigar.

Christian Bonning Uchermann

(f. 1762-1844), var frå 1802 den første distriktslegen i Sunnfjord og Nordfjord, og sat i embetet til 1834. Han budde i Innvik 1799 til 1844.

Vebjørn Olson Hamarsbø

( 1764 - ?) frå Valdres, busett i Loen. Rosemålar og plassmann.

Peder Tonning

(1782–1839) frå Stryn. Han var son av handelsmann Ole Tonning i Stryn, men reiste til Ålesund, der han vart første ordførar i den nye byen. Han var elles postmeister, tollkassestyrar og divisjonssjef for sjøvernet i Ålesund. Representerte Romsdals amt på det ekstraordinære Stortinget hausten 1814, og representerte også amtet ved seinare høve.

Jørgen Fredrik Spørck

(1787–1866). Offiser og politikar. Frå 1824 kompanisjef for Strynske Kompani i Nordfjordske Nationale Musketerkorps. Var 1842-1843 andre ordførar i Stryn kommune. Busette seg på Lunde og åtte ei tid heile Grova-bruket. Vararepresentant til Stortinget.

Sigmund Kolbeinsson Årnes

(1791–1843) frå Årnes i Oppstryn. Bonde og bygdedokter.

Harald Kolbeinson Guddal

(1798–1887) frå Oppstryn. Bonde og politikar. Var varaordførar i første kommunestyret i Stryn, og stortingsrepresentant 1842.

Ola Olsson Ytreeide

f. 1798 på Ytreide i Stryn vart tilsett som lærar i Oppstryn 1831.



Neste side:
· Kjende personar i Stryn fødde år 1800-1850
Hovedside:
· Kjende personar i Stryn




MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no