SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Stryn fødde år 1800-1850

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 10.04.2002 13:56. Oppdatert 16.04.2007 14:33.
Førre side:
· Kjende personar i Stryn fødde år 1500-1800

Peter L. Brandt

(1801-1873), eigar av Tonning handelsstad frå 1829, var den første ordførar i Stryn kommune, som fram til 1845 også omfatta Innvik kommune.

Arne Olson Heggdal

(1801–1863) frå Innvik. Bonde og jekteskipper.

Anders Magneson Brekke

(1801–1840) frå Stryn. Bonde og politikar. Stortingsrepresentant 1839.

Anders Hansson Heggdal

(1802-1889). Plassmann og postførar.

Erik Bolstad

(1809–ca. 1855). Frå Oppstryn, busett i Bergen. Lærar og jurist.

Mattis Olson Loen

(1812–1867), namngjeten, sjølvlærd bygdedoktor. Til han kom pasientar både frå Fjordane og Sunnmøre.

Ola Olson Flore

(1813–1873) frå Innvik. Lærar, bygningsmann og politikar. Han bygde kyrkjer i Oppstryn og Nedstryn, og var den første i distriktet som hadde sirkelsag. Han laga og truskemaskiner. Flore var ordførar, og vararepresentant til Stortinget 1848.

Ole Vik

(1817–1861) frå Stryn. Bonde på storgarden Vik og første ordførar då Stryn vart skild frå Innvik som eigen kommune i 1845.

Mattis R. Eide

(1821–1903) frå Eide i Olden. Bonde og bygdedokter. Han var kjend som ein dugande som bygdedokter som vart søkt av folk vide omkring.

Magne G. Maurset

(1824–ca. 1895) frå Markane. Meisterspelemann og slåttekomponist.

Siri Stauri

(1827-1909), frå Valaker i Utvik, busett i Stryn. Veverske og forfattar.

Erik Jørgenson Bolstad

f. 1829 på Bolstad. Prest og lærarutdanna, og frå 1831 styrar ved lærarskulen Kristi Krybbe i Bergen. Skreiv etter oppmoding frå Ole Bull prologen ved opninga av Noregs første teater i Bergen 1852. Tok seinare juridisk embetseksamen, og kjøpte og busette seg på gjestgjevarstaden Alværsund i Lindås.

Hans Hagerup Krag

(1829-1907), fødd i Grong, busett i Oslo. Vegdirektør og friluftspionér.

James Cowan

- den første engelske sportsfiskaren i indre Nordfjord.

Johan Wilhelm Eide

(1832-1896) frå Stryn. Grunnla Bergens Tidende og J.W. Eides Boktrykkeri i Bergen i 1868.
Per M. Bolstad. (Foto © Fylkesarkivet)

Per Mathiasson Bolstad

(1833-1910), frå Oppstryn, busett i Ålesund. Spelemann og slåttekomponist.

Arne O. Tonning

(1834–1892) frå Stryn. Bonde, offiser og politikar.

Anders Markusson Loen

(1835–1925) frå Loen, grunnla 1868 landhandel i Loen, og 1870 bygde han nytt hus med overnatting i 2. høgda. Dette var grunnlaget for det som i 1884 vart Alexandra Hotell. Han var også postopnar og damskipsekspeditør frå 1875. Far til Markus Loen.

Jacob Neumann Hammer

f. 1835 på Haus i Hordaland. Kjøpte handelsstad og gjestgiveri i Utvik.

Ola Monsson Kleppe

(1838–1904) frå Utvik. Slo seg stort opp som hestehandlar, og tente ein formue på å selje hestar til den fransk-tyske krigen i 1870-åra. Nedgangstider like etter tynte formuen, og Ola avslutta si forretningskarriere som landhandlar på Reed i Breim.

Iver Johnson

(1841-1895) frå Flo. Gjekk i børsemakarlære og utvandra til USA i 1863, der han i 1871 starta ein revolverfabrikk saman med ein annan nordmann. Frå 1885 produserte dei ”The Iver Johnson Bicycle” – ein sykkel som vart kjend over heile verda. Han bygde etter kvart ein fabrikk på 150.000 kvadratmeter, og vart ein grunnrik mann.

Lars Jansen Batalden

(1841–1929) frå Batalden, busett i Olden og Eidsvoll. Også kalla Batalde-Lars. Fjellklatrarpionér og turistbåtførar i Nordfjord. – Sjå Lars Jansen Batalden – Flora kommune.

Henrik Mohn Dahl

(1844-1909) frå Bergen, oppvaksen i Innvik. Prest, ordførar i Sogndal og styrar av Sogndal folkehøgskule. Stortingsmann for Høgre.

Olai Tenden

(1844–1909), fødd i Bergen. Handelsmann og hotell-pionér.

Ola Arnesson Skaaden

(1845–1914) frå Innvik. Lærar og politikar.

Hans Henrik Gerhard Kloumann

(1845-1892) var distriktslege i Indre Nordfjord 1885-1891 og var mannen bak Skålatårnet.

Vilhelm Yri

(1846-1917) frå Olden. Hotelleigar. Bondeson som i 1874 kjøpte den gamle handelsstaden på Oldenøyra og bygde hotell ved elva.

Truls Rasmussen Vassenden

(1847-1934) frå Vassenden i Loen. Mekanikar og kraftpionér.

Johan Johannesson Loen

(1848–1905). Kjøpte 1878 gjestgiveri og landhandel av Jacob Neumann Hammer i Utvik, og bygde i 1890 Hotell Britannia. I dag er bygget kjent som Gjestgivergården.

Anders Nilsson Reed

(1849–1924) frå Utvik. Skreddar og spelemann.

Halfdan Torp

(1849–1888) frå Innvik. Vart overrettsakførar og byfut i Risør, og redigerte ”Nedenæs Amtstidende” 1876-1882. Stortingsrepr. for Høgre frå Risør 1886-1888 etter å ha vore vararepr. 1880 –1885.

William Cecil Slingsby

(1849–1929). Britisk fjellklatrar og skribent.

Neste side:
· Kjende personar i Stryn fødde år 1850-1875
Førre side:
· Kjende personar i Stryn fødde år 1500-1800
Hovedside:
· Kjende personar i Stryn


MEIR OM STRYN 
Stryn kommune

 
Aviser og media i Stryn
Historia i Stryn
Industri og næring i Stryn
Kjende personar i Stryn
Kommunehistoria i Stryn
Krigshistoria i Stryn
Kyrkjer i Stryn
Samferdsle i Stryn
Skular i Stryn
Verd å sjå i Stryn

 
Lyd frå Stryn
Video frå Stryn
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no