|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Gaular: Gamle ferdslevegar i Gaular | Sværeskaret var drifteveg. (Foto: Arild Nybø, NRK) |
Ein av dei viktigaste driftevegane mellom Fjordane og Sogn gjekk gjennom Sværeskaret på Gaularfjellet. Krøterdriftene kom nordfrå gjennom Trodalen i Førde, over Holsen og Gulefjellet til Vika, og vart drivne opp Eldalen til Gaularfjellet. I Eldalen overnatta ofte driftekarane på Bell. Publisert 22.04.2002 13:48. Oppdatert 17.10.2002 13:00.Hugleik Tungøen frå Olden omkom i Sværeskaret i 1706 - sjå " Den vesle istida".
Vidare med båtGjennom Sværeskaret kom fedriftene til Sværefjorden, og vart frakta med båt anten til Vik, Flåm, Aurland eller Lærdal. Driftene kunne også gå mot Vadheim, der ei kai vart kalla "hestebryggja".
Mellom Osen i Dalsfjorden og Sværefjorden i Sogn var det gamal rideveg. Langs vegen var det sett av beite for hestane i Osen, Horsevik, Hestebeit og Sværen. I Horsevik ved Hestadfjorden var det offentleg skysstasjon fram til 1865.
| Kulturlandskap i Viksdalen. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK) |
Allfarveg og kløvjevegarFrå gamalt gjekk det fire ferdslevegar frå Gaular mot Høyanger: Den viktigaste var Sande-Vadheim. Her er vegen omtala som "allfarveg" i 1720, og i 1790-åra vert den rekna som "køyrande veg".
Elles gjekk det kløvjevegar frå Vadheim over Hovland til Hestad, og frå Viksdalen til Høyanger, der det var rigga til ei lita overnattingsbu på fjellet. Folk i Høyanger og Vadheim nytta i gamal tid Hestad-kyrkja (sjå Hestad kapell).
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|