|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Gaular: Ferdsla på fjorden i Gaular | Bjørvikstranda fekk stoggestad i 1934. (Foto © Fylkesarkivet) |
Vadheimvar den viktigaste dampskipskaia for dei øvre bygdene i Gaular heilt frå Fylkesbaatane starta rutene sine i 1958. I 1919 vert det opplyst at halvparten av folket i Gaular kommune nytta Vadheim som si rutekai. Publisert 23.04.2002 11:45. Oppdatert 06.06.2007 13:49.Fram til 1858 var Osen den viktigaste landingsplassen for bygdene i det nedre dalføret, men då Fylkesbaatane starta sine ruter vart dampskipsekspedisjonen flytta til Sveen.
Bygstad- sjå Sveen fekk dampskipsanløp.
Sundekom med som stoppestad i 1893. Denne kaia låg så langt ute i fjorden at den sjeldan var hindra av is.
Standnesfekk rutestopp i 1912. Seinare vart det bygd ferjelem, og bygda fekk anløp av ferja som då trafikkerte på Dalsfjorden.
Kvitenesetvar med som stoppestad for Fylkesbaatane frå slutten av 1920-talet og eit stykke ut på 1930-talet. Dette kan ha samanheng med tønnefabrikken som låg der.
Osenhadde nokre rutestopp av Fylkesbaatane under 2. verdskrig.
Bjørvikstrandafekk stoggestad i 1934.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|