SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gaular:

Fabrikkar og verkstader i Gaular

Yndestad Mekaniske Verkstad i Bygstad produserer mellom anna traktorskuffer. (Foto: Steinar Lote, NRK)
Yndestad Mekaniske Verkstad i Bygstad produserer mellom anna traktorskuffer. (Foto: Steinar Lote, NRK)
Omtalene er ordna etter oppstartsår:

Publisert 23.04.2002 13:30. Oppdatert 08.05.2007 08:37.

Tønneproduksjonen i Gaular

Gaular eitt av dei viktigaste sentra for tønneproduksjon til det store vårsildfisket på Sunnfjordkysten på 1800-talet.

Gründeren O. A. Lunde

er ein av dei fremste forretningsgründerane i Gaular. Han starta i 1872 landhandel heime på Lunde.

Bygstad Farveri kring 1900. (Foto © Fylkesarkivet)

Bygstad Farveri

Mons Johnsen starta i 1876 fargeri i Bygstad. Han dreiv m.a. stampe ved fossen på Yndestad. Sonen Julius Johnsen tok over i 1922. Firmaet skifta namn til Bygstad Farveri og vart drive til 1952.

Njøsens margarin- og såpefabrikkar

Jens L. Njøsen starta i 1898 landhandel på Reita i Bygstad. Seinare starta han både såpefabrikk og margarinfabrikk.

Skagens Safteri

vart starta ca. 1905 på Sande av Mads Johannessen og Søren Haugland.

Olai Solemsli

starta i 1913 vognfabrikk og mekanisk verkstad i Osen. Verkstaden brann 1930, men vart bygd opp att. Sonen Gunnar Solemsli tok over i 1958 og dreiv m.a. bilverkstad.

Brødrene Fureli Snekkerverksted

Johannes Fureli starta i 1913 snekkarverkstad på Sande. Verkstaden vart i 1950 teken over av sønene Magnus og Jens Fureli, og fekk namnet Brødrene Fureli Snekkerverksted. Dei produserte dører, vindauge og kjøkeninnreiingar.

Fargar Jørgen Furubotn

slo seg til på Sande, truleg på 1890-talet, der han bygde klesstampe som folk nytta for å mjukne stivt vadmelstøy.

Mads Skagen

og Leif Mikaelsen Sande starta i 1925 møbelsnekkeri på Sande. I 1932 overtok Mads Skagen åleine under firmanamn Skagen Møbelverksted. I tillegg til møbelproduksjon, dreiv han også som salmakar. Verksemda heldt til i ungdomshuskjellaren på Sande, og vart nedlagd nokre år etter kirgen.

Skagen Møbelverkstad

- sjå Mads Skagen, 1925.

Bygstad Maling- og Billakkeringsverksted

vart starta i 1934 av Sigvald Fauske. I tillegg til vanleg måling og billakkering, dreiv han også skiltmåling og dekorasjonsmåling.

Mons Heggernes

starta smie og mekanisk verkstad i Bygstad i 1935. Verksemda produserte m.a. sledar og vogner.

Skifabrikken i Bygstad

Brødrene Kvamme ski- og møbelforretning i Bygstad vart starta i 1936 av Anders og Nils A. Kvamme.

Viksdalen Trevarefabrikk

vart bygd av Georg Ness ved Bellfossen i Eldalen like etter 2. verdskrig. Han laga m.a. vevstolar. Seinare vart verksemda flytta til Hage.

Yndestad Mekaniske Verkstad

Yndestad Mek. Verkstad.
i Bygstad vart starta i 1965 av Roald Yndestad. Verksemda vart bygd opp på produksjon av traktorskuffer, men har i dei seinare åra gått over til variert plate- og sveiseproduksjon. Hadde i 2001 seks tilsette og ei omsetning på sju millionar kroner.

Maritime Montering AS

vart starta på Bjørvikstranda i 1981 av Odd Birkeland.

Bjørvikstranda Trevare

vart starta i 1997 av Arvid Bjørvik. Verksemda har seks tilsette og har spesialisert seg på skipsmøblar. Verksemda har leveransar til Maritime Montering AS si avdeling i Molde.

L & M Maskinservice AS

på Sande vart starta i 1998 av Petter Myrmel og Ingvard Lundekvam.

MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no