SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gaular - Osen gard:

Futen vert eigar av Osen gard

(Foto: NRK)
(Foto: NRK)
I 1740-åra får den mektige futen på Svanøy, Hans Thiis Nagel hand om Osen med tilliggjande gardar. Han driv Osen med paktar dei første åra, men skøyter i 1750 Osen med 12 tilhøyrande gardar over til svigersonen, kaptein Friedrich von Storm.

Publisert 26.04.2002 09:24. Oppdatert 13.09.2002 15:13.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Von Storm var gift med ei av døtrene til Svanøy-futen, som elles skaffa "godt gifte" til dei to andre døtrene sine i den rike kjøpsmannsslekta Tonning i Stryn (sjå Tonning handelsstad), og med sorenskrivar Hans Arentz i Dale.

Storm tek over på ny

Eigedomen vart i 1759 delt i tre, men vart etter nokre år igjen samla i Storm-familien. Sonen Ulrich von Storm tok over Osen og eigde den fram til den vart prestegard i 1821. Det skjedde då presten Jens Rennord fekk testamentert Osen frå onkelen Ulrich Storm, og fekk etter søknad flytte ned frå Sande til Osen. Storm-slekta fekk ordna med privat gravplass på garden. Den kan framleis sjåast like ved riksvegen mot Dale.

Dette huset frå 1820 står no på Yksnebjør i Dale, men vart opphaveleg bygt i Osen som hus for Ulrich von Storm etter at Rennord kjøpte garden. Storm døydde før huset vart ferdig. (Foto: Arild Nybø, NRK)

I Mo-familien sidan 1880

(Foto: Steinar Lote, NRK)
Det var Jens Rennord som bygde det staselege hovudhuset på garden i 1822. Han bygde også ei tingstove på garden. Rennord vart prost i Sunnfjord til 1846. Han var også første ordførar i Gaular, og sonen Ludvig "arva" seinare ordførarvervet etter faren.
Etter Ludvig Rennord eigde Jan Dregebø Osen gard i to år før Ola Kristiansen Mo kjøpte den i 1880. Sidan har Osen gard tilhøyrt familien Mo - med unntak av "Rennord-huset" og lakseretten.

Hovedside:
· Osen gard



MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no