|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Gaular: Helsestellet i GaularEpidemiarEpidemiar for sjukdomar som det seinare kom vaksinar mot, kunne herje fælt i heimane i gamle dagar. Under ein koppeepidemi i 1771 døydde det 34 born i Gaular. På 1800-talet vart det organisert vaksinasjon mot koppar. Publisert 26.04.2002 11:16. Oppdatert 26.08.2002 12:06.Spedalsksjuka - lepra breidde seg nærmast som ein epidemi på Vestlandet på 1800-talet. I Gaular vart det i 1865 registrert 35 spedalske.
Christian Bonning Uchermann var den første distriktslegen i Fjordane frå 1802. I 1836 vart talet på legar i fylket auka til fire. Indre Sunnfjord fekk si spesielle legeordning i 1854, då legen Hammer opna praksis i Førde. I 1857 fekk fylket åtte legedistrikt, og Sunnfjord vart delt i eit indre og eit ytre. Frå 1857 delte Gaular distriktslege med Førde og Jølster.
Eigen lege i GaularGaular fekk eigen distriktlege i 1915, etter at kommunen hadde delt legen i Vadheim med Kyrkjebø kommune. Det gamle Ole Johannes Øvretveit på Sande vart omgjort til doktorbustad.
Den første vaksineringa i Gaular var i 1808, og påbod om vaksinering i heile landet kom i 1821.
I Bergen var det særleg mange ammer frå Sunnfjord, og Dalsfjorden og Gaular var sterkt representert.
SE OGSÅ
Siste saker:
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|