SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gaular:

Rovdyrplaga i Gaular

Midt på 1800-talet starta ei planmessig utrydding av dei store rovdyra i Noreg. I 1856 vart det fortalt at Jens Olsen Kårstad og Rognald Hestebeit var hyra av kommunestyret som rovdyrjegerar.

Publisert 26.04.2002 12:12. Oppdatert 24.07.2002 13:17.
Ulven var truleg utrydda i Gaular på 1860-talet, medan siste soga om bjørnejakt skriv seg frå Eldalsdalen i 1884, då eit stort lag jakta på ein bjørn som var jaga over frå Haukedalen. Eit jaktlag kom på to meters hald av bjørnen som låg og sov. Men motet svikta hos skyttaren. Bjørnen vakna og la på sprang. Dei skaut etter han, men trefte ikkje. Seinare vart bjørnen skoten på Sogne-sida av fjella.

I kamp mot ulven på Bell

(Illustrasjon © NRK)
Ei segn fortel om ein mann frå Bell som ein vinterkveld skulle levere tilbake ein bryggjeså som han hadde lånt på Fylling. Han gjekk over isen på vatnet då han vart angripen av ulvar. Mannen gøymde seg under bryggjesåen, men ulvane var etter han med kjeft og labbar. Han hogg etter labbane med kniven, og då ulvane kjende blodlukta, gjekk dei til åtak på kvarandre. Slik berga mannen under bryggjesåen livet.

- Dette er truleg ei vandresoge. Du finn nøyaktiv same historia frå Gjengedalsmarka i Hyen (sjå "Rovdyrjakt i Gloppen").

I kamp med bjørn

(Illustrasjon © NRK)
Ein gong kring 1800 skulle Gamle-Lars Hestad frå Hestadgrenda ved Dalsfjorden til fjells og hogge ved. Då kom han over ein bjørn som gnog på ei av geitene hans. Lars ville jage bjørnen bort, men i staden gjekk bjørnen til åtak på Lars og braut han under seg. Lars fekk rive opp kleda og vart ille tilreidd før han greidde å hogge bjørnen i hovudet med øksa slik at den rømde. Lars berga seg heim, men vart liggjande i mange veker før han kom seg etter kampen med bjørnen.

MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ
Siste saker:

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no