SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Gaular fødde år 1900-1950

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 29.04.2002 13:04. Oppdatert 17.05.2007 13:37.
Førre side:
· Kjende personar i Gaular fødde år 1850-1900

Anna Margrete Døskeland

(f. 1901) frå Aure, busett i Gaular. Bondekone og Senterparti-politikar. Hadde mange tillitsverv i bondekvinnelag, m.a. som leiar i fylkeslaget i fleire år. Vararepresentant til Stortinget 1961-1969.

Håkon Oltedal

(f. 1911) frå Forsand. Prest og Kristeleg Folkeparti-politikar. Sokneprest i Gaular 1955- 1969. Medlem av kommunestyre og formannskap i Gaular,
og formann i skulestyret. Vararepresentant til Stortinget 1961-1969.

Gustav Søgnen

(1911-2000) frå Sygna, busett på Sande. Bonde, oppsynsmann i Statens Vegvesen, politikar og naturvernar. Var ein sentral person i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget, som kjempa for varig vern av elva. Tok iniativet til skiping av Gaular Høgre. Sat fleire periodar i kommunestyret. Far til Ludvig Søgnen (sjå denne nede på sida).

Olav Lien

f. 1912 frå Bygstad starta i mellomkrigsåra som murmeister, og førde opp mange store bygg i både Sogn og Fjordane og på Sunnmøre.

Kristian Lien

(1915-1996) frå Bergen, busett i Bygstad. Reisesekretær i Misjonssambandet og Kristeleg Folkeparti-politikar. Ordførar i Gaular og medlem av fylkestinget 1968-1975. Vararepresentant til Stortinget 1969-1973.

Johannes Årseth

(1915–1940) frå Lunde. Gardsstyrar og soldat. Var patruljeførar i kampane mot tyskarane i april-dagane 1940 og vart drepen av ein granatsplint ved Riisby husmorskole i Nordre Land den 23. april 1940.

Leif Robert Korsvold

(1917–1944) frå Gaular. Motorbåtførar. Omkom under eit bombeåtak mot den tyske ubåthamna i Laksevåg den 4. oktober 1944.

Endre Kleiven

(1917–1997) frå Gaular starta entreprenørforretning i Bergen i 1947, men flytta etter kort tid firmaet til Bygstad, seinare Førde.

Ingvald Jakob Oppedal

(1917–1940) frå Bergen, busett i Gaular. Sersjant. Hadde befalsskule og handelsskule. Fall i slaget ved Gulsvik i Hallingdal den 25. april 1940.

Ragnvald Olai R. Hetle

(1918-1997) frå Hetle. Gardbrukar og bussjåfør. Var ein markert formann i Firda Sjåførforening i 29 år: 1951-1966 og 1968-1982.

Magny Bell Fossen

(1919-1996) frå Eldalen. Bonde og Senterparti-politikar.

Trygve Mjell

f. 1920 på Sande. Offiser og naturvernar. Utdanna ved Krigsskulen og tenestegjorde som major til 1966, då han flytta tilbake til Sunnfjord. Var frå 1972 aktiv i Informasjonskomiteen for Gaularvassdraget, som arbeidde for varig vern. Mjell var i mange år formann i Informasjonskomiteen.

Ragnar Høgelid

(1921-2008) frå Sande, busett i Leikanger og Førde. Utdanna sosialøkonom.

Lars Askevold

f. 1921 på Sande, busett i Førde. Fylkesrevisor og rådmann.

Erling Berge.

Ole Kårstad

(1922–1941) frå Gaular. Lettmatros og krigsseglar. Omkom då D/S ”Vigrid” vart torpedert i Atlanterhavet på veg frå New Orleans til Manchester den 24. juni 1941.

Erling Berge

f. 1922 på Kviteneset i Bygstad, busett i Førde. Forretningsmann og bilforhandlar.

Gunnar Hjelmeland

(1923-1978) frå Hjelmeland. Entreprenør og bonde.

Klara Berg.

Klara Berg

f. 1925 i Eldalen. Husmor og Kristeleg Folkeparti-politikar.

Andreas Hjelmeland

f. 1928 i Gaular, busett i Førde. Entreprenør og fly-pionér.

Peder Hage

f. 1930 frå Viksdalen. Bonde, Senterparti-politikar og organisasjonsmann.

Finn Hjelmeland

(1932–1995) frå Hjelmeland, busett i Førde. Entreprenør.

Einar Nistad

f. 1932 i Bygstad, busett i Bergen. Kjøpmann og investor.

Einar Eldal

f. 1935 i Eldal. Gardbrukar og kunsthandverkar.

Fritz Hjelmeland

f. 1939 på Hjelmeland, busett i Førde. Entreprenør og investor.

Per Kjelstad

Per Kjelstad.
f. 1942 frå Kjelstad. Bonde, skogeigar og politikar.

Ottar Hov

f. 1943 i Vik, busett i Eldalsdalen. Turistvert og naturvernar.

Aud Lunde

f. 1944 på Lunde. Organisasjonskonsulent og Senterparti-politikar.

Johannes Bjørvik

f. 1944 på Bjørvikstranda. Adm. direktør i COOP Sogn og Fjordane.

Henrik Lunde

f. 1945 på Lunde. Bonde, Senterparti-politikar og organisasjonsmann i meierisamyrkje.

Leif Kapstad

f. 1947 i Bygstad, busett på Vassenden. Lege og admininistrerande sjukehusdirektør.

Ludvig Søgnen

(1947-1994) frå Sande. Gjorde som
Harald Kjelstad.
styrar av Sunnfjord Museum i Førde 1977–1994 ein stor innsats for å byggje ut museet med nye samlingar og servicebygg, og tilretteleggje aktivitetsdagar. Omkom i ei traktorulukke på heimegarden.

Harald Kjelstad

f. 1947 på Kjelstad, busett i Trondheim. Sivilingeniør og SIVA-direktør.


Neste side:
· Kjende personar i Gaular
Førre side:
· Kjende personar i Gaular fødde år 1850-1900


MEIR OM GAULAR 
Gaular kommune

 
Historia i Gaular
Industri og næring i Gaular
Kjende personar i Gaular
Kommunehistoria i Gaular
Krigshistoria i Gaular
Kyrkjer i Gaular
Samferdsle i Gaular
Skular i Gaular
Verd å sjå i Gaular

 
Lyd frå Gaular
Video frå Gaular
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no