|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Kyrkjer i Balestrand: Kvamsøy kyrkje | Kvamsøy kyrkje. (Foto © SognaFoto.no) |
Kvamsøy kyrkje, bygd i stein ca. 1280-1300. Kyrkja ligg på den vesle Kvamsøya. Kyrkja skal etter segna vere ei gåve frå engelske sjøfarande som vitja den gamle Lusakaupangen i Kaupanger, og som søkte hamn bak Kvamsøya. Publisert 28.05.2002 11:52. Oppdatert 15.01.2004 15:04.
Altertavle frå 1716 av Jørgen Christopher Schauer, gjeven av Anna Pedersdatter Finde, dotter til den rike presten Peder Jørgenson Finde i Førde.
Preikestol frå 1667, måla 1682, overmåla 1870. Døypefont frå 1500-talet. Krusifiks frå 1694. Altarlysestakar frå 1688, kalk og disk frå 1600-1650. To lysekruner frå 1700, ei lysekrune frå 1763.
Votivskip frå 1702. To måleri frå 1700-talet, messehakel frå 1760-1790, to kyrkjeklokker frå mellomalderen og frå 1701.
Elles er det teke vare på ei rad minneplater som var festa på kista til gravlagde - m.a. frå Munthe-familien som hadde eige gravkapell på Kvamsøy på 1700- og 1800-talet.
På De Heibergske Samlinger - Sogn Folkemuseum er det teke vare på ein altarlysestake frå kyrkja.
| (Foto: Arild Nybø, NRK © 2003) |
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|