|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Balestrand Ulukkesdagane 8. og 9. februar 1928 | Skred på Skåsheim i 1928. Huset på biletet er butikken som Brita K. Skåsheim dreiv. (Foto © Fylkesarkivet) |
Den 8.og 9. februar 1928 kravde to skred på Bruhjell vest for Balestrand i alt 5 menneskeliv. Publisert 11.06.2002 19:54. Oppdatert 14.06.2002 14:00.Skåsheimselvi vart demd av snø, og frå kvelden den 8. februar tok det til å gå ras. Folk var redde og gjekk ikkje til sengs. Ut på morgonkvisten den 9. gjekk det ei mengd ras i elva som m.a. rudde med seg sommarvillaen til kjøpmann Morten Kielland, Café/ Villa Jotunheimen, og eit sagbruk (sjå Truls Olson Bruhjell) og eit tomt bustadhus. Heile huslyden hos Hans og Johannes Johannessen - ekteparet og tre born, omkom i raset.
For å hindre liknande ulukker, vart det i åra etter planta store mengder grantre langs elva.
Den 9. februar 1928 gjekk også Blåhelleskreda og øydela mykje jord på garden Sande lengre aust. Her seier segna at den same skreda tok med seg gardshusa på Sande ein gong på 1700-talet medan sorenskrivaren budde på garden (sjå " Sorenskrivar- og kapteinsgarden Sande").
Same dagen i 1928 gjorde eit 5-600 meter breitt snøskred store skadar på gardshusa til Eirik Ese, Jens Ese og Hans L. Ese på Ese. Eirik og Hans miste mykje av buskapane sine då skreda knuste fjøsane. Også nokre plasshus strauk med.
| Skred på Ese 9. februar 1928. (Foto © Fylkesarkivet) |
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|