SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Balestrand fødde 1850-1900

Omtalene er ordna etter fødselsår:

Publisert 13.06.2002 14:19. Oppdatert 20.11.2006 12:54.
Førre side:
· Kjende personar i Balestrand fødde før 1850

Kari Kvikne

(1850-1917). Hotellvertinne.

Margaret Sophia Green Kvikne

(1850-1894). Fjellklatrar, kyrkjebyggjar og hotellvertinne.

Sigurd Nesse

(1852-1955). Lærar, målreisingsmann og forfattar. (Sjå Skular i Vik)

Eirik Olson Bruhjell

(f. 1853). Prest og målreisingsmann.

Ola Sjurson Meland

(1854-1928) frå Vetlefjorden. Prest og teologiprofessor. Gjekk Balestrand Lærarskule 1872-1874 og reiste til Amerika 1875, der han studerte til prest, og tok eksamen i 1881. Studerte deretter to år ved Universitetet i Oslo og vart professor i kyrkjehistorie og dogmatikk ved Red Wing seminar i USA i 1884-1892. Arbeidde seinare som prest ved Red Wing fram til 1914. Redigerte tidsskriftet "Budbæreren" 1886-1887.

Klaudine Skarestad

(f. 1858). Bondekone og biletvevar.

Johannes M. Johannessen

(1859-1926) frå Bergen - sjå Villa Solheim.

Johan Edvard Sverdrup

(1861-1923) frå Balestrand, busett i Oslo. Teolog og professor.

Apollonius Liljedahl Johannesson Rosenlund

(1862-1934) frå Kvamsøy, busett på Davik i Nordfjord. Lærar, lensmann og Venstre-politikar. Lærar i Davik frå 1886 og kasserar i Davik Sparebank 1896-1933. Lensmann i Davik frå 1916. Ordførar frå 1899 til 1916. Varararepresentant til Stortinget 1800-1903 og fast repr. 1913-1918. Far til Alf Rosenlund. Statsråd Edvard Liljedahl var onkelen.

Alfred Heaton Cooper

(1863-1929). Kunstmålar, bokillustratør og forfattar.

Håkon Kaulum

(1863-1933) frå Bergen. Landskapsmålar. Bygde i 1901 Villa Jotunheimen.

Gertrude Abbott

(1866-1951) - sjå Villa Balderslund.

Johan Peter Broust Fahlstrøm

(1867-1938) frå Trondheim, busett i Balestrand. Skodespelar og teatersjef, bilethoggar og målar - sjå Villa Sjølyst. Sonen hans, Arne f. 1893, drukna då "Titanic" gjekk ned i 1912.

Niels Wiig

(f. 1868) frå Bergen, busett i Balestrand. Prest og målreisingsmann. Han arbeidde m.a. som misjonær på Madagaskar og prest i Ulstein før han vart prest i Balestrand 1916-1928. Var ein føregangsmann for å ta i bruk nynorsk i kyrkja, og preika berre på nynorsk frå 1917.

Per Hovland

(1870-1957) frå Vangsnes. Bonde og Høgre/Bondeparti-politikar, m.a. ordførar i Balestrand og stortingsrepresentant.

Carl Tietz

(ca. 1870-1934) frå Berlin, busett i Balestrand. Han var hoffotograf hos keisar Wilhelm II, og kom såleis til Balestrand, der han bygde Villa Norlandheim i 1905. Etter 1. verdskrig kom han tilbake og starta fotoforretning i Balestrand, Fotograf Tietz. I 1920 bygde han nytt hus, og vart buande i bygda resten av livet.

Emma Pastor Normann

(1871-1954). Kunstmålar.

Olav Hoprekstad

(1875-1965) frå Vik. Har m.a. skrive bygdeboka for Kvamsøy sokn og skodespel om Fridtjof den frøkne og Ingebjørg (1912).

Erling Nesse

(1879-1949). Kjøpmann, og grunnleggjar av det kjende handelshuset "Erling Nesse".

Anders Skåsheim

(1880-1965) frå Balestrand, busett i Bergen. Bankmann og lokalhistorikar.

Hans Andreas Dahl

(1881-1919). Kunstmålar.

Ivar Høyvik

(1881-1961). Møbelsnikkar og treskjærar.

Anna Mundal

(1883-1965) frå Fjærland, busett i Balestrand. Ververske som i 1929 starta vevstove i Balestrand. Ho hadde starta med veving i 1909, og dreiv vevskule med elevar frå England, Amerika og fleire skandinaviske land. Vevstova var i drift i heile mellomkrigstida, og Mundal hadde to jenter til hjelp.
Sjå "Vevstovene i Balestrand".

Anna Bø

(1884-1939) frå Balestrand. Veverske - sjå Klaudine Skarestad.

Nils Johannesson Nesse

(1885-1981) frå Nessane. Bonde og spelemann. Han spesialiserte seg på hagebruk, var kjend som ein føregangsmann for bærdyrking i Sogn, og fekk bygd vassverk i heimbygda. Nils var ein dugande spelemann som vart mykje nytta kringom i heile Sogn.

Richard Christoffer Schelderup Knoff

(1889-1968). Ingeniør og redaktør.

Klaudine Bale

(1889-1982) frå Balestrand. Veverske - sjå Klaudine Skarestad.

Anders Johannesson Bøyum

(1890-1962) frå Fjærland. Bonde, banksjef og Venstre-politikar, m.a. ordførar i Balestrand.

Ragnhild Thue

(1893-1985) frå Thue. Sjukepleiar. Var diakonisse og ei tid oversøster ved Kysthospitalet Hagevik ved Bergen. Engasjerte seg mykje i hjelpearbeid i Balestrand, og testamenterte i 1985 eigedomen sin til Sogn Ungdomsskule som kvileheim. Tildelt Kongens fortenstemedalje i sølv.

Oddmund Bøyum

(1893-1948) frå Balestrand. Skulestyrar og pensjonateigar. Styrar ved Balestrand 2-årige Framhalds og mellomskule 1925-1947. Kjøpte det konkursråka Kvammens hotell (Bøyum pensjonat) i 1931 og nytta dette som skulebygg og internat. Huset vart nytta som skulebygg til 1952, og seinare som Bøyums Pensjonat.

Sigurd Kvikne sr.

(1895-1935). Hotelleigar og Høgre-politikar.

Marta Kvikne

(1895-1978). Hotelleigar.

Ingvald Husabø

(1896-1963) fødd i Balestrand, busett på Leikanger. Trykkeri- og aviseigar.

Jon Grønset

(1898-1970) frå Gjemnes, busett i Balestrand 1937-1955. Lærar og barnebokforfattar.

Neste side:
· Kjende personar i Balestrand fødde 1900-1950
Førre side:
· Kjende personar i Balestrand fødde før 1850
Hovudside:
· Kjende personar i Balestrand


MEIR OM BALESTRAND 
Balestrand kommune

 
Aviser og media i Balestrand
Historia i Balestrand
Industri og næring i Balestrand
Kjende personar i Balestrand
Kommunehistoria i Balestrand
Krigshistoria i Balestrand
Kyrkjer i Balestrand
Samferdsle i Balestrand
Skular i Balestrand
Verd å sjå i Balestrand

 
Lyd frå Balestrand
Video frå Balestrand
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no