SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Vik:

Sognekraft

Taubane til arbeidet med spennet over Sognefjorden. Foto: As Betonmast
Taubane til arbeidet med spennet over Sognefjorden. Foto: As Betonmast
L/L Sognekraft vart skipa i 1947 med seks kommunar i midtre og Indre Sogn som eigarar.

Publisert 25.07.2002 16:18. Oppdatert 18.01.2007 14:25.
Hovudkontoret er plassert i Vik. Selskapet har i 2002 avdelingskontor med ingeniør-avdeling i Sogndal og dessutan ein mindre lokal base i Balestrand. Fram til 2001 hadde Sognekraft også kontor på Leikanger.

Selskapet har eigen kraftstasjon i Årøy i Sogndal kommune og 12 prosent av Vikfalli. Sognekraft har konsesjon på straumleveransar til Balestrand, Leikanger, Sogndal og Vik kommunar, samt Frønningen i Lærdal kommune.

Årøykraft

Kraftstasjonen i Årøy vart bygt under 2. verdskrig av A/S Årøy, der Norsk Hydro og seinare naziselskapet A/S Nordag vart over 2/3 eigar, og Hafslo og Sogndal kommunar som øvrige eigarar. Staten kravde eigarrett til Nordag-aksjane i A/S Årøy etter krigen.
Dette utløyste mykje strid: Sognekraft var etter den opphavelege planen meint å omfatte alle kommunane i midtre og indre Sogn frå og med Balestrand og Vik og austover.
Men etter hard strid om eigarrettane til kraftverket valde Hafslo og Sogndal å stå utanfor Sognekraft-samarbeidet dei første åra. Korkje Årdal, Lærdal eller Borgund kommunar hadde eigeninteresse i å gå med, for dei løyste sitt kraftbehov lokalt med Tyin-kraft og eit lokalt kraftverk i Lærdal.

Striden kring eigarretten til Årøykrafta lamma Sognekraft i mange år. Dei bygde ein del liner, men mangla kraft å levere frå eigen produksjon.
For å kompensere for den manglande krafta frå Årøy, satsa Sognekraft frå 1952 på å byggje ut Vikfalli. Først i 1954 løyste striden kring eigedomsretten til Årøy seg ved at dei opphavelege eigarane, Sogndal og Hafslo, fekk kjøpe aksjane som Staten sat på.
Profilen av spennet over Sognefjorden mellom Fatlaberg og Rabnaberg.

I 2002 er L/L Sognekraft eigd med 44,44 % av BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap), Vik kommune 19,79 %, Sogndal kommune 10,98 %, Luster Energiverk AS 12,91 %, Luster kommune 6,88 %, Balestrand kommune 2,5 % og Leikanger kommune 2,5 %.
Tavle som Betonmast sette opp då dei bygde fjordspennet.

MEIR OM VIK 
Vik kommune

 
Aviser og media i Vik
Historia i Vik
Hotell og gjestgjevarar i Vik
Industri og næring i Vik
Kjende personar i Vik
Kommunehistoria i Vik
Krigshistoria i Vik
Kriminal- og rovdyrsoger frå Vik
Kyrkjer i Vik
Landhandlar i Vik
Meierihistoria i Vik
Samferdsle i Vik
Skular i Vik
Verd å sjå i Vik

 
Lyd frå Vik
Video frå Vik
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no