Sidan har Vik vorte ei av dei store utvandringskommunane, og i noverande Vik kommune er det registrert at over 4.000 personar har reist til Amerika. Av desse er det berre frå Fresvik og Feios åleine registrert 850 utvandrarar.
Dei store oppbrotsåra
|
Amerikabåt. (Foto © Vik lokalhistoriske arkiv) |
Dei fire åra 1843-1846 var store oppbrotsår. Då reiste i alt 315 menneske frå Vik prestegjeld til Amerika.
|
Brev heimatt frå dei som braut opp og drog til Amerika. |
I same fireårs-perioden reiste det 115 vikjer til Nord-Noreg, og 30 drog andre stader:
Stor flytting til Nord-Noreg. Denne utflyttinga utgjorde 15 prosent at folkemengda. Utvandrarane utgjorde økonomisk sett eit tversnitt av befolkninga, med største gruppa frå bondestanden. Det var såleis ikkje berre reint armod som dreiv dei ut, slik utvandrarmytane ofte vil ha det til.
Den første vikje som reiste til Nord-Noreg, var Hermund Torsson Ovri (1800-1879) i 1841. Han slo seg ned i Valfjord i Hadsel. Men i 1869 braut familien opp og flytta til Amerika.
Store jordvidder
Mange av dei første emigrantane sikra seg enorme jordvidder på dei endelause preriane. Såleis er det fortalt at nokre husmannsfolk frå Berdal i Vik som utvandra i 1856, åtte like mykje jord i Sioux Falls i Sør-Dakota som det finst jordvidder i heile Sogn.
I Vik har det sidan 1989 vorte skipa til fleire utvandrarstemne.
|
Walter Mondale i Fjærland i 1986. (Foto: NRK) |
Walter Mondale stammar frå Vangsnes
Jimmy Carters visepresident 1977-1981, advokaten
Walter Mondale, har gjort mykje vesen av at han har ætterøtene sine i Mundal i Fjærland. Men oldefar til Mondale kom frå Vangsnes: Fredrik Person Vangsnes var gift til Brita Mundal i Fjærland, og tok gardsnamnet der som slektsnamn. Dei emigrerte til Amerika i 1856.
Guvernør ætta frå Vik
Ein annan amerikansk politikar med sterke røter i Vik og Lavik, var Ole H. Olson (1872-1954), som frå 1932 var viseguvernør og seinare guvernør i staten Nord-Dakota. Han kom med i den amerikanske politikken i 1917. Faren heitte Østerbø og kom frå Lavik, og mora frå Midlang i Vik.
Fredspris-vinnar ætta frå Borlaug
Den amerikanske planteforskaren Norman Ernest Borlaug (f. 1914), som fekk Nobels fredspris i 1970, har ætterøtene sine frå grenda Borlaug mellom Fresvik og Feios.
Han utvikla nye kveite- og mais-sortar slik at avlingane vart det mangedobbelte. Dette fekk enorm betydning for kampen mot svolt, og vert kalla "den grøne revolusjonen".