SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Vik:

Fridtjof den frøkne på Vangsnes

(Alle foto: Terje Dahle, NRK)
(Alle foto: Terje Dahle, NRK)
På Vangsnes står kolossalstatuen av saga-kongen Fridtjof den frøkne. Den er 10,5 meter høg, og på 12 meter høg sokkel strekkjer den seg 22,5 meter til vers.

Publisert 01.08.2002 10:25. Oppdatert 14.08.2002 13:16.
Statuen er lett synleg der den står i himmelsjå ute på Vangsnes - det som tidlegare heitte Framnes og m.a.- gav namn til den første "fylkesbaaten".

Segna om Fridtjof

Kong Fridtjof var etter segna son av Torstein Vikingson som budde på Vangsnes, og det islandske sagaskriftet frå 1300-talet la i 1820 grunnlaget for Esaias Tegnérs romansuksess "Fridtjofs Saga".

Keisar Wilhelm og vikinghelten Fridtjof

Ein av dei som las boka og let seg begeistre, var keisar Wilhelm II av Tyskland, som i 1913 fekk kosta og reist Fridtjofstatuen. Statuen er forma av den tyske kunstprofessoren Max Unger, vart frakta til Vangsnes i 15 delar og reist av 100 tyske marinesoldatar. Både etter 1. og 2. verdskrig var det på tale å rive statuen, men den fekk likevel stå.

Ville ha hotell

I samband med avdukinga av Fridtjof-statuen i 1913, arbeidde arkitekt Sigurd Lunde frå Bergen aktivt for å få reist eit stort turisthotell på Vangsnes. Hotellet skulle ha innpå 200 senger og vere basert på heilårsdrift. Lunde hadde også store planar om eit hotell i Vik, men ingen av hotella vart noko av.

Gravhaugar på Vangsnes

På Vangsnes ligg det fleire gravhaugar. Ein av dei skal etter segna vere haugen til Torstein Vikingson. I ein gravhaug i Brennehagen er det m.a. funne restar av sverd, og smykkesteinar.

Tusenårsstad og CD

Arne Inge Sæbø har skrive eit hefte om Fridtjof og om gjevaren keisar Wilhelm II, og "Fridtjovssoga" i ord og musikk er spela inn på CD av "Fridtjofteatret" i Vik.
Fridtjofstatuen er Vik kommune sin 1000-årsstad.

MEIR OM VIK 
Vik kommune

 
Aviser og media i Vik
Historia i Vik
Hotell og gjestgjevarar i Vik
Industri og næring i Vik
Kjende personar i Vik
Kommunehistoria i Vik
Krigshistoria i Vik
Kriminal- og rovdyrsoger frå Vik
Kyrkjer i Vik
Landhandlar i Vik
Meierihistoria i Vik
Samferdsle i Vik
Skular i Vik
Verd å sjå i Vik

 
Lyd frå Vik
Video frå Vik
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no