SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Fjaler:

Vegar i Fjaler

Astrid Marie Nistad sto for opninga av den utvida riksveg 57 i 1999. Til venstre står dåverande ordførar Arne Kyrkjebø, og til høgre er vegsjef Lars Lefdal. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Astrid Marie Nistad sto for opninga av den utvida riksveg 57 i 1999. Til venstre står dåverande ordførar Arne Kyrkjebø, og til høgre er vegsjef Lars Lefdal. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)

Gamle ferdslevegar i Fjaler

Mellom Guddal og Lavik/Lavikdalen gjekk det i gamal tid fleire kløvjevegar. Den Trondhjemske Postvei vart bygt gjennom fylket i 1795. Då vegen Vadheim-Førde vart bygt i 1837, avløyste den postvegen. Med utgangspunkt i postvegen, vart vegen mellom Leirvik og Flekke gradvis utbetra.

Publisert 02.09.2002 13:37. Oppdatert 29.03.2007 09:19.
Ein jernbjelke til ei av bruene i Guddal blir ved hjelp av stubbebrytar lasta opp på planet på ein liten lastebil.

Guddal-Vadheim

Guddals-folket sette fram dei første krav om skikkeleg veg til fjorden i Flekke på 1830-talet. Vegen Rennestraum-Lassevik var ferdig 1885, Lassevik-Engen 1897, og først kring 1912 var vegen fullført til Heggheim inst i Guddalen.
Frå Vadheim-sida vart vegen bygt til Ullebø i 1927, men samanhengande veg frå Guddal i Fjaler til Vadheim kom først i 1972.
Når lasta er lang og bilen liten, må det improviserast.

Dale-Flekke-Leirvik

- sjå Den trondhjemske Postvei i Fjaler .

Håland-Tømmerbakke

Mellom Håland og Tømmerbakke vart det bygt bygdeveg i 1902.

Riksveg 607 frå Øen

i Hyllestad til Hellevik i Fjaler kommune vart opna i 1908.

Vegen Osen-Dale

Osen bru. (Foto: Arild Nybø, NRK)
vart opna i 1958, etter arbeid på veganlegget sidan 1937. Fram til 1958 var det berre sjøvegen som knytte Fjaler til resten av Sunnfjord (sjå: Ferdsla på fjorden i Fjaler), fordi det heller ikkje var veg langs Sognefjorden mellom Lavik og Vadheim før i 1958.

Veg Flekke-Fure

vart opna i 1959. Mellom Gjølanger og Hellevik vart det bygt ny veg i 1971, og på den eldste strekninga mellom Tysse og Flekke vart det bygt ny veg i 1975.

Straumsnes

fekk vegsamband med omverda først i 1971, sjølv om vegarbeidet hadde starta i 1948.

Lammetunbrua

vart opna i 1983, og er ei hengebru som vart flytta frå Hvåra ved Larvik. Bru vart gjennom pressa tilbydd gratis den som ville rive ho. Dei fem familiane på den veglause øya ytst i Fjaler slo til, og med eigenkapital og støtte frå kommunen vart brua flytta frå Austlandet og montert over det smale sundet som skilde øya frå fastlandet.

"Kystvegen"

frå Laberg i Hyllestad kommune til Folkestad i Fjaler kommune vart opna i 1989.

Vegen Guddal-Solås

i Gaular kommune vart opna i 2006, og er 9,2 kilometer lang.

Kampen om Dalsfjordsambandet

· Dalsfjordbrua

MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no