|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Fjaler: Krossen i Korssund | Olavkrossen i Korssund. (Foto: Arild Nybø © 2003) |
Ved den gamle siglingsleia i det trange Korssundet luter ein fire meter høg steinkross på ein haug. Sundet har fått namn etter den mystiske krossen. Publisert 03.09.2002 11:17. Oppdatert 28.08.2003 10:00. | Korssund. (Foto: Arild Nybø, NRK © 2002) |
Det einaste ein veit sikkert, er at steinen til krossen er henta frå dei same steinbrota i Hyllestad som tilsvarande krossar i Eivindvik (sjå: Historia i Gulen) og på Svanøy (sjå: Maktsenter i landsdelen).
Skapte nytt sundSegna vil ha det til at kong Olav den heilage hadde hastverk ein gong han siglde nordetter kysten. Han skulle nå att broren sin som hadde sigla i førevegen. I staden for å fylgje den vanlege leia, styrde kongen skipa beint mot land. Då opna landet seg, og kongeskipet kunne sigle gjennom det nyskapte sundet. Til minne om denne "kongeferda" vart så krossen reist ved sundet.
Runene ikkje tydaKorssund-krossen har hol i krysspunktet, og det er spor etter runer i steinen, men skrifta er ikkje tyda. Ved krossen står eit primitivt utforma kar for vigslevatn som vart nytta av dei som kom til krossen for å be.
På 1600- og 1700-talet kjenner ein til at det vart utført kyrkjelege handlingar ved krossen, og i mellomkrigstida på 1900-talet vart det halde Olsok-stemne på krosshaugen.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|