|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Industri og næring i Fjaler: Skysstasjonen og handelsstaden Tross | Tross i 2002. (Foto: A. Nybø, NRK) |
Den gamle gjestgjevarstaden og skysstasjonen Tross låg ved sjøkanten, midt i det som no er Dale sentrum. Staden var skilt ut frå hovudbruket Dale gard. Publisert 03.09.2002 13:30. Oppdatert 27.09.2002 15:47.Den første ein kjenner som gjestgjevar på Tross, var Niels Jachobsen i 1697. Han hadde handelsborgarbrev frå Bergen, og dreiv også brennevinshandel. Neste kremmar på Tross var Johan Davidsen Middelthun, og han vart avløyst i 1748 av løytnant Johan Christian Tønsberg (1720-1797) frå Gulen. Då var det m.a. kome opp eit stort våningshus i to etasjar, og ei mengd andre hus og eit naust. Utover 1800-talet var desse gjestgjevarar på Tross: Gullak Pederson 1801-1804, Knudt Nitter (son av Hendrich Nitter) 1805-1810, Tollef Knudsen 1811-1813, Jørgen Johannessen 1814-1818, og Frederich Henrik Bonge frå 1819. Han dreiv staden til midt på 1800-talet.
Tross hadde brennevinshandel heilt fram til 1884.
Då Den Trondhjemske Postvei frå Leirvik til Dale vart opna i 1786, vart Tross skysskifte/skysstasjon for reisande: Frå Tross vart dei rodde inn Dalsfjorden til Sveen i Bygstad (sjå: Skysstasjonen og handelssetet Sveen).
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|