SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Kjende personar i Fjaler fødde år 1850-1900

Omtalane er ordna etter fødselsår:

Publisert 19.09.2002 10:37. Oppdatert 24.01.2006 12:00.
Førre side:
· Kjende personar i Fjaler fødde år 1800-1850

Didrik W. Blaauw

(1853-1949) frå Bergen, busett i Framfjorden og i Hellevik i Fjaler. Fossespekulant og industribyggjar.

Thora Wettergren

(1859-1950) frå Tysse, busett i Dale. Industrileiar, pensjonateigar og lærar.

Andreas Gjertsen

(1872-1953) frå Loftet i Fjaler, busett på Salbu. Industrigrunnleggjar og politikar.

Gabriel Johan Hauge

(1872–1943). Maskinmeister og krigsseglar. Segla på allierte skip under 2. verdskrig og gjorde mellom anna fleire turar i Middelhavet. Vart sjuk og døydde i Durban i Sør-Afrika den 4. september 1943.

Andreas Jakobson Sande

(1874-1964) frå Gaular, busett i Dale. Lærar, klokkar og politikar. Var lærar i Vassdal, Håland og Dale krinsar. Ordførar i Fjaler 1914-1916 og 1920-1926. Var skulestyreformann i mange år, og vert rekna som drivkrafta bak utbygging av Dale Sogns Elektricitetsverk i 1918. Far til Jakob Sande.

Alfred Strandenes

(1874-1964) fødd i Bergen, busett på Strandenes. Gardbrukar og motstandsmann under 2. verdskrig.

Christian F. Bekker

(1877-1980) Fødd på Madaskar, busett i Bergen og eigar av garden Haugland i Flekke. Jurist og mesen.

Kissy (Christiane) Egenæs

f. 1877 på Madagaskar, mangeårige lærar ved Falchs Pensjonat- og Middelskole i Dale. Dotter til David Egenæs .

Ragnhild Falch

(1878-1961) frå Dale. Lærar og skulestyrar.

Bernhard Folkestad

(1879 - 1933) fødd i London, oppvaksen på Folkestad. Kunstmålar og forfattar.

Julli (Juliane) Wiborg

(1880-1947) frå Landmark-familien på Leitet, busett i Oslo. Lærar og forfattar. Eksamen frå Notodden lærarskule 1903. Lærar i Porsgrunn 1903-1907, frå 1910 busett i Oslo. Spesialiserte seg på bøker for jenter - og gav i tida frå 1908 til 1939 ut i alt 34 barnebøker. Dotter til Nils Landmark.

Claude Lillingston jr.

(1881-1961) frå Tysse. Lege.

Ragnvald Fagerheim

(1883-1961) frå Rivedal, busett i Dale. Lærar, lokalhistorikar og Venstre-politikar.

Ola Hovland

(1883-1967) frå Eikefjord, busett i Dale. Tønnefabrikant og fabrikkeigar.

Helga Bekker

(1886-1969) frå Bergen, voks opp i Flekke. Lege og forfattar.

Barthold Vonen

(1887-1966) frå Voss, busett i Dale. Forstkandidat, og skogsbrukssjef i Sogn og Fjordane.

Gösta af Geijerstam

(1888-1954) fødd i Stockholm, busett i Dale. Forfattar og kunstmålar.

Lars Hustveit

(1888–1970) frå Flekke. Styrar ved Mo jordbrukskule, og ordførar i Førde.

Harald J. Blaauw

(1889–1977) frå Oslo, busett i Sogndal. Fylkeslege. Distriktslege i Fjaler 1934–1948. Kombinert distriktslege i Sogndal og fylkeslege i Sogn og Fjordane 1948–1966.

Adolf Knutson Åse

(1891-1976) frå Dale. Gardbrukar, hesteavlsmann og Senterparti-politikar. Landbrukskandidat frå NLH på Ås 1923. Dreiv med hestehandel og hesteoppdrett, og var ein sentral mann i arbeidet med fjordhestavl på Vestlandet. Sat i mange år i kommunestyre og formannskap i Fjaler.

Jonas Åsnes

(1891-1969) frå Straumsnes. Skifabrikant.

Otto Huseklepp

(1892-1964) fødd i Guddalen, busett i Førde. Lærar, organisasjonsmann og Venstre-politikar.

Erik Grant Lea

(1892-1979) frå Bergen, busett i Gjølanger frå 1925. Shipping- og forretningsmann.

Kristian Åsnes

(1893-1968) frå Straumsnes. Fabrikkeigar.

Aksel Hovland

(1895-1990) frå Eikefjord, busett i Dale. Tønnefabrikant og politikar.

Magnus Rakneberg

(1896-1957) frå Dale. Tønnefabrikant. Rakneberg var arbeidsformann ved Hovland & Rakneberg Tønnefabrikk som han eigde saman med svogeren Aksel Hovland.

Jens Olavsson Espedal

(1898-1925) frå Espedal. Bonde og forfattar.

Peder Ask

(1898–1944) frå Fure. Vart skadd under bombinga av ubåthamna i Laksevåg 4.10.1944 og døydde tre dagar seinare på sjukehus av skadene.

Olav Eugen Paulus

(1898–1945) frå Dale. Kapellmeister.

Lorents Konrad Strandenes

(1899–1942) frå Fjaler. Politikonstanbel.

Neste side:
· Kjende personar i Fjaler fødde år 1900-1950
Førre side:
· Kjende personar i Fjaler fødde år 1800-1850
Hovudside:
· Kjende personar i Fjaler




MEIR OM FJALER 
Fjaler kommune

 
Aviser og media i Fjaler
Historia i Fjaler
Industri og næring i Fjaler
Kjende personar i Fjaler
Kommunehistoria i Fjaler
Krigshistoria i Fjaler
Kyrkjer i Fjaler
Samferdsle i Fjaler
Skular i Fjaler
Verd å sjå i Fjaler

 
Video frå Fjaler
Lyd frå Fjaler
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no