|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Samferdsle i Gulen: Telefonen i GulenTidleg telegraflineI 1866 vart det bygt telegrafline frå Postvåg ved Fensfjorden til Rutledal ved Sognefjorden. Derfrå vart det lagt sjøkabel over Sognefjorden til Leirvik. Publisert 18.10.2002 10:28. Frå Leirvik gjekk telegraflina langs Den Trondhjemske Postvei i Gulen og vidare langs postvegen til Førde. Tanken var å bygge telegraflina vidare til Ålesund, men den stoppa i Førde. Her vart det strekt telegrafline til Florø, slik at "fiskeritelegrafen" mellom Florø og fiskerværa omkring fekk samband til landsnettet - sjå: Fiskeritelegrafen varsla sild. I 1869 vart det bygt telegrafline sørover frå Ålesund som knytte til Måløy og Kalvåg.
Skjerjehamnfekk telegraf 1894. Etter denne tid avløyste telefonsamband den gamle telegrafen.
Eivindvik, Leversund, Nordgulen og Dalsøyrafekk telefon i 1904
Dingjafekk telefon i 1910.
Oppedal, Brekke, Hjartholm, Breidvik og Rutledalfekk telefon i 1915
Ånnelandfekk telefon i 1919.
Mjømna og Byrknesfekk telefon i 1920.
Merkesdalfekk telefon i 1941.
Dalsbygda og Vedvikved Eidsfjorden fekk telefon i 1952.
Bremnes og Litle Kvernøyfekk telefon i 1954.
AutomatiseringTelefonen i Gulen vart fullautomatisert i 1984.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|