SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gulen:

Handels- og gjestgjevarstader i Gulen

Handels- og gjestgjevarstaden Skjerjehamn under andre verdskrig. Øya (nede til høgre) låg sentralt til seglingsleia. (Foto © Fylkesarkivet)
Handels- og gjestgjevarstaden Skjerjehamn under andre verdskrig. Øya (nede til høgre) låg sentralt til seglingsleia. (Foto © Fylkesarkivet)

Publisert 21.10.2002 10:55. Oppdatert 15.11.2002 09:41.

Hamn og gjestgjevarar på Hisarøy

På Hisarøy nordvest for Eivindvik ligg garden Nyhamar og Skottevika . Staden har truleg namnet sitt frå ei tid kring 1500-talet då skottar, engelskmenn og nederlendarar kjøpte mykje tømmer i Noreg. Det var også gjestgjevar på Nyhamar.

Skjerjehamn

Ved skipsleia sørvest for kommunesenteret Eivindvik ligg Skjerjehamn. I dag ligg staden einbølt til, utan faste rutesamband. Men heilt fram til 1950-talet var Skjerjehamn eit av dei viktigaste knutepunkta i samferdsla i Sogn og Fjordane.

Handels- og gjestgjevarstaden Glavær

Når jektene i gamle dagar kom nordfrå gjennom Ytre Steinsund i Solund og hadde kryssa Sognesjøen, var Glavær den første jektehamna dei kom til på sørsida.

Handels- og gjestgjevarstaden Børholmen

På austsida - i le for havstormen - låg den gamle handelsstaden Børholmen. Framleis, i 2002, står bustadhuset, ei sjøbu og naust att etter den tida, medan ei tingstove vart riven på 1990-talet.

Handels- og gjestgjevarstaden Sygnefest

Austakulingen kunne stå i vekesvis ut Sognefjorden, og jekter på veg innover hadde berre å leggje seg til på Sygnefest og vente på høveleg bør. Det hende at jektene låg verfaste i Sygnefest i sju veker.

Handel på Grima

Blomholm ligg på øya Grima like nord for Byrknesøy. Her starta folk frå Bergens- slekta Fleum (også skrive Plum) handel og skjenkestove kring 1600.

Handel på Byrknes

I Noregåta på Byrknes starta Jacob Biørnsen med handel i 1665. Frå 1672 var det Søfren Berntsson Nagel som dreiv handelen.

Handel ved Brandangersundet

Sør for Eivindvik går kystleia gjennom Brandangersundet. Her ligg Sellevåg, der ein Bergens-borgar som heitte Johan (eller Jon) Dirch dreiv gjestgiveri og handel i nokre år midt på 1600-talet. Dirch er ikkje nemnt etter 1665, for truleg flytta han og busette seg som husmann i Vatsvik ved Skjerjehamn.

Handel på Tunsberg

Garden Tunsberg ligg på austsida av Ånnelandssundet. I 1657 kom ein mann som heitte Torkjel dit. Han var truleg utsend frå Bergen for å drive handel på Tunsberg, som ligg lagleg til ved skipsleia. Her søkte ofte jekter naudhamn når dei ikkje kunne segle over Fensfjorden. Handelsperioden må ha vore kortvarig, og det er ikkje kjent om det vart knytte særskilde privilegium til handelsstaden.

Gjestgiveri i Vikingvåg

Vikingvåg ligg på sørspissen av Byrknesøy. Her er det registrert gjestgiveri frå 1680.

Gjestgiveri på Kyrkjøy

På Kyrkjøy ved Rutletangane like aust for Sygnefest stod det i mellomalderen ei kyrkje. Her var jektehamn, og frå 1732 vart det drive gjestgiveri med ølskjenking der.

Gjestgjevarstad i Brekke

Frå 1733 til 1833 var det også gjestgiveri med skjenkestove i Brekke. På Lovisendal vart det også drive handel.

Rutletangane. (Foto: NRK)

MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no