SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gulen:

Schreuder med motorbåt og skaldyr

Skjerjehamn under andre verdskrig. Bilete er teke eit par år etter at Otto Schreuder døydde. (Foto © Fylkesarkivet)
Skjerjehamn under andre verdskrig. Bilete er teke eit par år etter at Otto Schreuder døydde. (Foto © Fylkesarkivet)
Otto Schreuder utnytta ikkje berre dei føremonene som nye kommunikasjons-middel gav for forretningsverksemda hans i Skjerjehamn. I 1896 bygde Schreuder trelastlager, og staden fekk både postopneri, telegrafstasjon i 1894, og seinare rikstelefon. Han dreiv også ein meteorologisk stasjon ei tid.

Publisert 21.10.2002 13:30. Oppdatert 15.11.2002 13:19.

Motorbåtpionér

I 1903 vart han ein av dei første i Sogn og Fjordane som skaffa seg motorbåt. (Den første kjøpte lensmann Nils Landmark Lem i Sogndal til skyssbåt i 1902). Året etter skaffa både Schreuder og fiskebåtreiar Jan Hess i Solund seg motorbåtar.

Hummareksportør

Men det var ikkje berre motorbåtar Otto Schreuder og Jan Hess hadde sams interesse for:
Hess-familien i Solund og Schreuder i Skjerjehamn dreiv også stor eksport av hummar til England. Otto Schreuder var den første som tok i bruk kassar i denne eksporten.
Hummarhandelen må ha vore lukrativ, for ein engelskmann dreiv mottak av hummar i ei sjøbu like ved Skjerjehamn i åtte års tid før han reiste heim og selde forretninga til Schreuder.

Nykokte reker blir håva opp frå kjelen på fiskebåt. (Foto: Magne Helge Sleire, NRK)

Rekefiske

Det er også grunn til å tru at Otto Schreuder hadde ein finger med i eit anna fiskeri som fekk eit spesielt fotfeste i Gulen: Rekefiskeriet. Dei første reketrålarane som opererte utanfor Gulen brukte nemleg Skjerjehamn som base.
Rekefisket har aldri fått noko stort omfang i Sogn og Fjordane - med unntak av Gulen, der fleire bruk har livnært seg av dette fisket opp til våre dagar. Sjå: Rekefiskarane på Furenes.

Neste side:
· Slutt på Skjerjehamn-epoken
Hovudside:
· Skjerjehamn


MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no