|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Industri og næring i Gulen: Handels- og gjestgjevarstaden Glavær | Glavær tidleg på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet) |
Når jektene i gamle dagar kom nordfrå gjennom Ytre Steinsund i Solund og hadde kryssa Sognesjøen, var Glavær den første jektehamna dei kom til på sørsida. Publisert 21.10.2002 14:45. Oppdatert 14.11.2002 22:05.Her veit ein sikkert at det var gjestgiveri frå midten av 1600-talet - truleg endå lengre tilbake. I 1753 var det Hans Anderssen og kona Gische Luth som dreiv gjestgjevarstaden i Glavær. På same vis som gjestgjevaren i Skjerjehamn, spedde dei på inntekta ved å selje øl kring kyrkja i Eivindvik på preikesundag. Dei slapp unna straff for det, men måtte betale ei erstatning til kremmaren i Skjerjehamn for å ha drive ulovleg varehandel i Glavær. Men då Andersen i 1778 fekk nya opp att gjestgjevarløyvet, fekk han forbod mot å brenne sitt eige brennevin.
Skjenkestova på museumI 1784 tok svigersonen Anders Olsson Skitvigen over Glavær og dreiv staden til 1811.
Frå hans tid stammar truleg den skjenkestova som i 1930 vart flytta til Sogn Folkemuseum på Kaupangerskogen. På loftet i stova er det innreia arrest til å putte overstadig rusa og kranglevorne gjestar i til dei roa seg.
Tvangssal og brennevinshandelFrå 1811 dreiv sonen Søren Andersson Skitvigen handel og gjestgiveri til 1848, då ein kar som var komen oppover frå Bergen som butikkdreng - Jens Johan Andersson - kjøpte heile eigedomen. Men han sat ikkje med Glavær meir enn i tre år, då han måtte tvangsselje til Nils Nordanger frå Manger. Nordanger dreiv både handelen, gjestgiveriet og gardsbruket fram til 1871. Han fekk i 1869 kongebrev på at han kunne drive brennevinshandel - og lovleggjorde dermed ein tuskhandel som hadde vore drive på Glavær i lang tid.
Enkja Georgine dreiv staden åleine i eit par år etter at ektemaken døydde i 1872. Så gifte ho seg opp att med Klaus Olsson Børholm, og i den tida dei to dreiv Glavær fram til 1909, vart det også slutt på handelen og gjestgiveri på staden - truleg før 1890.
Målarstykke på veggeneDei gamle stovehusa på Glavær vart sette i stand på 1950-talet av eigaren Arnold Lockertsen. Han dekorerte veggar og dører med eigne målarstykke. Det har ikkje budd fastbuande på Glavær sidan 1992, då Karl og Olga Glavær flytta inn til Byrknes.
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|