SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gulen:

Handels- og gjestgjevarstaden Glavær

Glavær tidleg på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet)
Glavær tidleg på 1920-talet. (Foto © Fylkesarkivet)
Når jektene i gamle dagar kom nordfrå gjennom Ytre Steinsund i Solund og hadde kryssa Sognesjøen, var Glavær den første jektehamna dei kom til på sørsida.

Publisert 21.10.2002 14:45. Oppdatert 14.11.2002 22:05.
Her veit ein sikkert at det var gjestgiveri frå midten av 1600-talet - truleg endå lengre tilbake. I 1753 var det Hans Anderssen og kona Gische Luth som dreiv gjestgjevarstaden i Glavær. På same vis som gjestgjevaren i Skjerjehamn, spedde dei på inntekta ved å selje øl kring kyrkja i Eivindvik på preikesundag. Dei slapp unna straff for det, men måtte betale ei erstatning til kremmaren i Skjerjehamn for å ha drive ulovleg varehandel i Glavær. Men då Andersen i 1778 fekk nya opp att gjestgjevarløyvet, fekk han forbod mot å brenne sitt eige brennevin.

Skjenkestova på museum

I 1784 tok svigersonen Anders Olsson Skitvigen over Glavær og dreiv staden til 1811.
Frå hans tid stammar truleg den skjenkestova som i 1930 vart flytta til Sogn Folkemuseum på Kaupangerskogen. På loftet i stova er det innreia arrest til å putte overstadig rusa og kranglevorne gjestar i til dei roa seg.

Tvangssal og brennevinshandel

Frå 1811 dreiv sonen Søren Andersson Skitvigen handel og gjestgiveri til 1848, då ein kar som var komen oppover frå Bergen som butikkdreng - Jens Johan Andersson - kjøpte heile eigedomen. Men han sat ikkje med Glavær meir enn i tre år, då han måtte tvangsselje til Nils Nordanger frå Manger. Nordanger dreiv både handelen, gjestgiveriet og gardsbruket fram til 1871. Han fekk i 1869 kongebrev på at han kunne drive brennevinshandel - og lovleggjorde dermed ein tuskhandel som hadde vore drive på Glavær i lang tid.

Enkja Georgine dreiv staden åleine i eit par år etter at ektemaken døydde i 1872. Så gifte ho seg opp att med Klaus Olsson Børholm, og i den tida dei to dreiv Glavær fram til 1909, vart det også slutt på handelen og gjestgiveri på staden - truleg før 1890.

Målarstykke på veggene

Dei gamle stovehusa på Glavær vart sette i stand på 1950-talet av eigaren Arnold Lockertsen. Han dekorerte veggar og dører med eigne målarstykke. Det har ikkje budd fastbuande på Glavær sidan 1992, då Karl og Olga Glavær flytta inn til Byrknes.

MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no