SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Historia i Gulen:

Landhandlar i Gulen

Ingvald Austgulen sin landhandel på Furnes i 1936, og D/S
Ingvald Austgulen sin landhandel på Furnes i 1936, og D/S "Lindaas" ved kaien. (Foto © Fylkesarkivet)

· Handels- og gjestgjevarstader i Gulen

- omtale av landhandlar, gjestgjevarstader og anna næring.

Publisert 28.10.2002 12:57. Oppdatert 05.03.2007 10:41.

Tidleg handel i Gulafjordane

På garden Lund ved Eidsfjorden var det kring 1677 ein mann som dreiv ein slags landhandel. Han heitte Mons Mikkelson, og rettssaker kan tyde på at han hadde borgarbrev på å drive. Fleire gonger saksøkte han nemleg folk som freista å gå han i næringa med ulovleg tobakkshandel. Mons Mikkelson var truleg bergensar, og dreiv handelen på Lund til 1694.

Ole Hatteberg

- landhandel på Lovisendal i Brekke i 1850. Seinare Ellingsen Dagligvarer.

Skreppekarar i Gulen

- omreisande skreppekarar på slutten av 1800-talet.

Nils Karlsson Lindseth

starta i 1883 landhandel i ei sjøbu i Barvågen på Byrknes. I 1909 tok sonen Vilhelm over og dreiv handelen i sjøbua til 1936, då han bygde nytt forretningsbygg. I 1953 overtok sonen Konrad V. Bjørknes handelen.

Peder R. Sandal

- landhandlar og ekspeditør. I 2000 vart forretningsverksemda og eigedomane overtekne av Eivindvik Handelshus AS.

Elias Knutson Furubotten

- landhandel på Nyborg ved Gulafjordane, bakeri, kai og postopneri.

Gjert Iversen

starta i 1893 landhandel i Mjømna. Forretninga heiter seinare Alf Iversen Eftf. og driv landhandel, bensinstasjon og dampskipsekspedisjon.

Karl E. Birknes

starta landhandel med bakeri på Byrknes i 1895.

Ole A. Næss

starta landhandel i Brekke i 1903. Han kjøpte seg også ein gard i Brekke. Då Ole døydde i 1941, overtok sonen Leidulf Næss og dreiv butikken vidare på systera sitt handelsbrev. Det vart bygt ny forretning 1970-talet, og Leidulf sin son Harald Næss dreiv til midt på 1980-talet. Butikklokala husa ei stund ein klesbutikk før den vart utsal og lager for Wergeland Elektro.

Ole H. Østgulen

(f. Brekke) starta kring 1900 landhandel på Nese i Nordgulen. Han var samstundes telefonstyrar og postopnar på Gulafjord postopneri. Omlag samstundes budde og arbeidde det både ein skomakar og ein skreddar på Nese. Posten vart flytta til Oppdalsøyra, og handelen på Nese vart lagt ned litt før 1920.

Isak Breidvik

starta landhandel på Dalsøyra i 1902.

Andreas Hansson Bjordal

starta landhandel i Brekke i 1908.

Mons Johannesson Ytre Opedal

starta landhandel i Ytre Opedal kring 1912. Han var også post- og dampskipsekspeditør.

Johan Gjertsson Ynnesdal

starta landhandel på Haveland i Nordgulen i 1915.

Dingja landhandel

starta i 1916 - sjå Dingen Tønde- og Trævarefabrik.

Lars H. Hansen Opdal

starta landhandel på Oppdalsøyra ca. 1917 og dreiv denne fram på 1930-talet. Han tok elles over som dampskipekspeditør etter faren Hans, og bygde kai i 1934. Han vart seinare linjearbeidar, og miste livet ved ei bilukke på Hardangervidda i 1938.

Karen Midthun og ektemaken Georg Guttormsen

dreiv nokre år etter 1. verdskrig landhandel i Eivindvik. Dei la ned og flytta i 1925.

Ludvik Johnsson Kjellevoll

starta i 1920 landhandel på Dalsøyra. Han hadde vore i Amerika 1909-1914, og hadde deretter drive landhandel i Lavik 1915-1920. I tillegg til å vere handelsmann og bonde, hadde han ein mengd tillitsverv m.a. i samyrkjeorganisasjonane på Vestlandet.

Berner og Otto Ellingsen

starta landhandel på Lovisendal i Brekke i 1920 - sjå Ole Hatteberg.

Dalsøyra Handelslag

i 1921, sjå Isak Breidvik.

Dalsøyra i 1950-åra. (Foto © Fylkesarkivet)

Johan Eriksson Fivelsdal

starta landhandel og bakeri i Fivelsdal ca. 1921 og dreiv til han døydde i 1925.

Ingvald Austgulen

starta landhandel på Furenes i 1922 og ein filial på Fivelsdal i 1954.

Sigvard Berntsson Rutledal

starta i 1924 landhandel i Rutledal. Han vart også dampskipsekspeditør, og kona Aslaug vart postopnar. Seinare tok Brynluf Rutledal opp handel i Rutledal, men la ned på 1980-talet.

Fredrik Nyhamar

starta landhandel på Nyhamar på Hisarøy i 1924. Sjå: Hamn og gjestgjevarar på Hisarøy .

Elias Sellevåg

starta landhandel på Ånneland i 1925. Han bygde kai og var dampskipsekspeditør i 1942. På 1960-talet starta han utleige av hus til feriefolk.

Mikal Wesetvik

starta landhandel på Oppdalsøyra i 1925. Sonen Magne Wesetvik tok over i 1971 og dreiv til 2006.

Sæternes Landhandel

ved Brandangersundet vart driven av Torkjel Olai Selevåg frå 1927 til 1943. Sjå også om Torkjel under Treskofabrikken i Sellevåg.

Norvald Ingvaldsson Børtnes

starta landhandel på Byrknes i 1927.

Ola Midthun

starta landhandel i Eidvindvik i 1927, og på folkemunne vart butikken kalla "Småmagasinet".

Sigurd og Borghild Ellingsen

starta i 1928 landhandel på Dalsøyra.

Henrik Haveland

starta kring 1930 landhandel på Haveland i Nordgulen. I tillegg var han bonde og dreiv motorbåtskyss.

Thoralf Westervik

starta landhandel på Eide i 1933. Han bygde nytt forretningsbygg i 1949 og dreiv til 1961, då han byrja som handelsreisande.

Brekke Samyrkelag

starta landhandel i Brekke i 1948. I over 20 år heldt samyrkelaget til i ei gamal tyskarbrakke som var flytta frå Fortet i Rutledal. Samyrkelaget bygde eige forretningbygg like ved kaia i Brekke i 1979. Frå 2001 heiter forretninga Coop Brekke.

Harry Bremnes

starta landhandel på Bremnes i 1949. Han var også dampskipsekspeditør. I 1952 bygde han nytt forretningsbygg, men la ned handelen i 1964 og flytta til Bergen.

Sveins Mat og Overnatting

vart starta på Byrknes av Svein Larsen i 1987. Firmaet har seinare endra namn til Byrknes Landhandleri.

Byrknes Landhandleri

- sjå ovanfor.

Ellingsen Dagligvarer.

Ellingsen Dagligvarer

i Brekke - sjå Ole Hatteberg.

Eivindvik Handelshus AS

- starta i 2000. Sjå Peder R. Sandal.

Coop Brekke

frå 2001. Sjå Brekke Samyrkelag litt lenger oppe på sida.

Dalsøyra Handel AS

- sjå Sigurd og Borghild Ellingsen.
Ivar Kleiva held 17. mai-tale ved Dalsøyra Landhandel i 1962. (Foto © Fylkesarkivet)


MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no