SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Industri og næring i Gulen:

Fabrikkar og verkstader i Gulen

Fiskeri og oppdrett i Gulen

Kystkommunen Gulen er meir enn andre kystkommunar i Sogn og Fjordane prega av fiskarbonden enn av folk med fiske som eineyrke. I mindre grad enn nordafor ser vi den reine spesialiseringa på fiskeri.

Publisert 29.10.2002 14:56. Oppdatert 07.11.2002 13:32.

Klippfisk og shoddy i Dingja

Mathias Hansson Dingen kjøpte saltfisk i Nord-Noreg og starta klippfisktørking på svaberga ved Nyhamar. I 1891 bygde sonen Hans Dingen ein shoddyfabrikk i Dingja.

Peder R. Sandal

kjøpte i 1881 eit lite fargeri og starta ein fargefabrikk i Fonnevika i Eivindvik.

Margarinfabrikk i Fonnevik

Fredrik Larsen starta margarinfabrikken "Stjernen".

Meieria i Gulen

På 1890-talet fekk mange bygder i Gulen sine eigne småmeieri. Frå 1967 overtok Bergensmeieriet Gulen som leveringsdistrikt.

Treskofabrikken i Sellevåg

I ei bukt ved Brandangersundet ligg framleis den gamle bygningen som ein gong husa
ein treskofabrikk. Inne står maskinar og utstyr intakt som om arbeidsfolket berre skulle ha teke middagspause.

Dingen Tønde- og Trævarefabrik

bygt i 1908.

Sildoljefabrikk i Rutledal

Kring 1920 vart det bygt ein liten sardin- eller sildoljefabrikk i Rutledal, men fabrikken kom aldri i drift. Tomta vart selt av jekteskipper Olai Jakobsson Brosvik, som også dreiv gardsbruket i Rutledal til han gjekk konkurs og reiste derfrå i 1924.

Hermetikkfabrikken på Byrknes

bygd i 1922. Fabrikken la ned krabbe og hummar, og seinare brisling.

Skjerjehamn Slipp og Mek. Verksted

Motorfabrikken i Skjerjehamn vart starta i 1931 av Johannes Steine. I nedgangstida som fylgde, måtte han selje slippen til Sigurd Rognsvåg og Herman Thoming. Slippen kunne hale båtar opptil 70 fot, og på den mekaniske verkstaden vart det ei tid bygt små båtmotorar på 3 hk. under merkenamnet "Fønix". Verksemda sysselsette seks personar.

Båtbyggjeri i Dingja

Konrad Dingen dreiv frå 1938 og fram til kring 1960 eit båtbyggjeri i Dingja. Her bygde han båtar på opptil 77 fot.

Eivindvik Snikkarverkstad

vart starta i 1947 av Ivar Mogstad og Halvor Vatne. Vatne trekte seg ut etter nokre år, og Mogstad dreiv verkstaden med produksjon av dører og vindauge til kring 1966.

Wevling og Opdal snikkarverkstad

vart starta i Eivindvik i 1949 av Erling Wevling og Martin Opdal. Dei produserte trapper, dører og vindauge. I 1958 løyste dei opp samarbeidet, og Martin Opdal starta eige firma der han m.a. laga trapper. Wevling produserte mykje husflidsprodukt som tiner, ambarar og brikker.

Eivindvik Slipp og Mek. Verkstad

vart starta i 1954 av Lars J. Nygård.

Sementvare-produksjonen til Wergelands-folket

Familien Wergeland har bygt opp største industriverksemda i kommunen. I 2002 sysselset konsernet 150 personar, derav 130 i Gulen kommune og elles på skipsverft i Solund, ferjedrift og hotell.

Gulaprent

vart starta i Eivindvik i 1999 Knut Laasbye. Firmaet driv framstilling av brosjyrer, grafisk formgjeving og diverse fotografisk arbeid.

MEIR OM GULEN 
Gulen kommune

 
Aviser og media i Gulen
Historia i Gulen
Industri og næring i Gulen
Kjende personar i Gulen
Kommunehistoria i Gulen
Krigshistoria i Gulen
Kyrkjer i Gulen
Samferdsle i Gulen
Skular i Gulen
Verd å sjå i Gulen

 
Lyd frå Gulen
Video frå Gulen
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no